Notater

I 1595 var han

kapellan i Veile, og fikk da forleningsbrev på kronens part av korntienden av Nykirke sogn i

Nørvongs herrede, kvitt og fritt. I 1597 ble han sogneprest til Rudkøping, Langeland. I 1604 ble

han prost i Nørre Herred. Anders regnes som en av de danske poeter, og han utgav i 1610

«Ligprædiken over fru Anne Rønnow», og et annet i 1620, som begge finnes oppbevart. I 1628

skrev Anders en beretning til biskopen «om Rudkøping og hele øyens i høy grad elendige

tilstand», og for sitt vedkommende berettet han i 1629 til regjeringen at borgerskapet var blitt sa

forarmet av den strenge innkvarteringen ( i forbinnelse med 30 års krigen) «at han icke nu som

tidligere nær kan have sitt nødtørftige ophold af kaldet», hvor etter han da også ble bevilget

«Kronens part af Skrøpelev korntiende» Rudkøping var hjemsøkt av en stor brann i 1580, og en

ny enda mer ødeleggende brann i 1610. Dette pluss den store militære innkvarteringen i byen i

forbindelse med 30 årskrigen, bidro til byens store fattigdom, mens Anders var prest der.

Rudkøping kirke er en meget koselig gammel rød tegelstenskirke, her har en av våre stamfedre

satt store spor etter seg. Inne i kirken er hans navn skrevet på en kirkebenk, og det finnes også

en prekestol fra 1608, fra den tiden han var prost der. På veggen henger det praktfulle epitafiet,

som er 2 meter høyt, og 1,5 meter bredt.

Jøda Engebretsd. frå Holåk (1-3), ?- før 1670, g.m. Jens Tores. frå Systugi her (6-2), ca. 1634 - ca. 1710. Truleg ikkje barn.

Med syster til Jøda, Ingeborg, ? - ca. 1695, fekk Jens dottera:

1. Elisabet, ca. 1670 - ca. 1695, ikkje etterkomarar. Om dette "brotsverket", og registreringa, sjå framafor. Jens kom til Gjerde i Valldalen, der han vart smed og gardbrukar. Da han døydde, hadde han vore gift 3 gonger, og hadde 3 barn i kvart ekteskap. I 1695 reiste Jørgen Engebrets. frå nr.5 nedafor til Valldalen og kravde arv etter farsystera Ingeborg og dottera hennar Elisabet.

Bror til Jøda og Ingeborg tok over garden.

Det kom nye brukarar fyrst i 1660-åra. Det var dotter til Åse Syversd. frå nr. 5-2, Jøda f. på Holåk, og ein yngre son frå Systugu, Jens. Dei fekk truleg ikkje barn, og Jøda døydde nok ung. Syster til Jøda, Ingeborg, kom truleg til gards (eller var alt her med mora), og ho og Jens fekk ei dotter i 1670.

Det var eit alvorleg brotsverk på denne tida å få barn med syster til kona, sjølv om kona var død. Det vart regna for nærskyld. Ingeborg og Jens rømde, og futen registrerte alt Jens åtte og inndrog det til statskassa. Ingeborg åtte ikkje noko. Buskapen er gjeve att i tabellen. Han var monaleg større enn kvegskatten 13 år før - ja åleine nesten like stor som det skulle vore på båe gardane iflg. matrikkelarbeidet to år før (sjå framafor). Det kan tyde på at 1668-tala er ein god del for låge.

Det var 12 tønner bygg på garden ved registreringa. Men ho var i slutten av mai dette året, sikkert etter at dei hadde sådd, så er uråd å veta kor stor del av avlinga dette var. Helst var det nok forråd, kanskje bygd opp over lang tid. Elles var det tobakkskvern her, og ei børse verdsett til 2 daler. Kvar mjølkeku var sett til 3 daler.

(s. 574) Registrering 1670: 2 hester, 1 okse, 20 kyr, 3 kviger, 2 kalver, 45 sauer, 1 gris.

Jekteskipper og gjestgiver i Vetterøya i Væran, seinere til Skjerstad.Kilde: Bodin Bygdebok 2-3 s.758

"Vetterøya - samlet på ny (skyld: 1 1/2 våg )12.juni 1798 får Jørgen Hartgen for kjøpesummen 92 spd. skjøte på den gamle odelsgodsparten i Vetterøya, og i hans tid blir så gården også "på papiret" handelsleie.Da det gikk ut med Hartgen, ser det ut til at gården først noen år var uten oppsitter og trulig ble brukt fra Vokkøya. Men 2.desember 1812 gir prost Schytte bygselbrev på 1/2 våg i Vetterøya, og 27.mai 1815 utsteder Christian Jakhelln kjøpekontrakt på sin vågspart til Østen Angell Dreyer."Kilde: Bodin Bygdebok 2-1 s.331

"EiendomsforholdVetterøya skyldte fra gammelt 1 1/2 våg og var delt i to eiendomsparter ( 1-2):1) Odelsjorda. Først på 1600-tallet eier oppsitteren Ingebrekt Tryggson i Tryggården 1 våg i Vetterøya, og det er trulig at denne jorda gjennom generasjoner hadde fulgt hans slekt. Enda ei tid tilhørte vågsparten i Vetterøya brukerne, men jorda må ha blitt pantsatt og seinere gått tapt for folket på gården. 1647 eier rikmannen Christian Christopherssøn i Hornindal 1 våg i Vetterøya, og 1661 har denne parten kommet over til futen Michel Olufssøn Storm på Løp. Men Michel Storm kom til slutt i underbalanse med regnskapene, og i mai 1683 ble bl.a. den jorda han eide i Vetterøya, utlagt kongen. Den gamle sjøleierparten i gården var så krongods til 1799, da oppsitteren Jørgen Blix Hartgen fikk skjøte på jorda."Kilde: Bodin Bygdebok 2-1 s.325.326

Ane Olsdatter står ennå i 1801 som bruker av Værøy kirkes tredjepart av Vetterøya. Navnet hennes er i dag bevart i stedsbetegnelsen "Ane Olsdett-kjken" lengst aust på Austerøya. Detr er trulig Ane stelte seg til mat når hun arbeidet i nærheten.Liksom Ane Olsdotter skulle Jørn Harken, som folk sa, få navnet sitt knyttet til en lokalitet i Helligvær. På et lite skjær mellom Værholman i Øksnøya i Søevær skal han ha seilt seg opp med jekta, og dette har senere hett Harkenskjær.

Da Ane i Vetterøya døde eller omsider måtte opplate jorda, ble også denne delen av gården tatt over av Jørgen Blix Hartgen, som i 1798 hadde kjøpt den gamle odelsparten i Vetterøya. Dermed var Jørgen blitt den første sjøleier på gården siden begynnelsen av 1600-tallet. Nå ble Vetterøya igjen skipperleie og for første gang også i navnet handelssted. Alt 4.mai 1797 hadde nemlig Jørgen Hartgen inngått avtale med en del "Almuens-mænd" fra Briksvær, Helligvær og Lyngvær "angaaende et Skipperbrugs Opprettelse paa et for dem beqvemt Sted". Og 10.november 1798fikk han så kongelig bevilling på drift av gjestgiveri og bondehandel i Vetterøya.Avgifta ble 7 daler i året, 1 daler mer enn Mons i Givær et par år senere måtte betale.

Men Jørgen Hartgen skule ganske snart komme opp i økonomiske vanskeligheter. Tradisjonen forteller at Jørgen tok ut varer - i første rekke brennevin - hos Jakhelln i Hundholmen. Og da han ikke greidde å betale, slo kjøpmannen til seg jorda. Nå ser vi av panteboka at Hartgen etter forlik 11.september 1809 overdrog den delen av Vetterøya han eide, til prokurator Marcus Torberg Hegge i Trondheim. Men 24.mai 1811 selger Hegge bruket til Christian Jakhelln."

Jens Rasmussen Trane

Født omkring 172311.

Død 1806.

Søn af Rasmus Pedersen Trane og Berit Olsdatter Heitman.

Lia, Dyrøy. [Se Dyrøy bygdebok].

Jens døde visstnok i 1806, men var da flytta fra Dyrøy.12

[Gift 1° 1750 med Mette Maria Iversdatter (Lech) (Harr) (1728 - 1761); Gift 2° 4 nov. 1762 med Else Marie Kristiansdatter Wegner (1740 - 1769); Gift 3° med Erica Christiane Nielsdatter Schytte (d. 1786); Gift 4° 5 aug. 1788 med Mette Olsdatter Nyested (1733 - 1804)].

Børn af Else Marie Kristiansdatter Wegner og Jens Rasmussen Trane:

18.6. Mette Marie Jensdatter Trane, f. 1765

19.6. Lovise Charlotte Jensdatter Trane, f. 1767, d. 1796

20.6. Berte Katrine Jensdatter Trane, f. 1769

http://www.nose.dk/Norge/wegner.html

Kilde: http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/I/5/I53ZF6BM632O2EBNST.html

Ovenstående kilde sier ikke noe om barn

--------------------

Yrke: Prostinna i Oviken

Far: Lauritz NIELSEN (1530 - 1596)

Mor: Magdalene SIGURDSDOTTER (1530 - 1595)

Född: omkring 1555 Norge, Trondheim 1)

Död: omkring 1628 Oviken, Orrgården, Z 1)

Familj med Erik Mogensson BLIX (1540 - 1611)

Barn:

Erik Eriksson BLIX (1576 - 1646)

Gertrud BLIX (ca 1575 -)

Dorothea BLIX (ca 1578 -), gift med kyrkoherden Sigvard Hansen, Oviken

Kristoffer BLIX (ca 1580 - efter 1645), bonde i Skottgården, Oviken

Lars BLIX (ca 1585 - omkring 1658), kyrkoherde i Revsund 1643-1658

Berit BLIX (ca 1600 -), gift med bonden Jöns Nilsson i Bugården, Oviken

Noteringar

Etter mannens död fikk Birgitte kongebrev av 31/10 1612 på gården Heggen i Oviken som enkesete (N.R.R. IV s. 475), og bodde der til sin död 1628. I 1626 oppgis hun å eie 1/2 spand i Gjermstad i Stjördalen, antagelig arvegods etter foreldrene.

(Källa: Slekten Blix fra Jemtland, Tomas Norum)

Källor

1) Slekten Blix fra Jemtland, Tomas Norum, Norge

Källor

1) tBjörn Espells hemsida.

Kjønn Kvinne

Død Ja, ukjent dato

Familie 1 Arent Larssøn, d. 1699, Bardahlselven, Bardahl, Nesna, Nordland

Barn > 1. Berethe Arentsdatter, d. Om 1744, Selfors, Nordrana, Nordland

> 2. Carsten Arentsøn, d. Om 1742, Strand, Nesna, Nordland

> 3. Inger Arentsdatter, d. Ja, ukjent dato

> 4. Lars Arentsøn, f. Om 1662, Bardahlselven, Bardahl, Nesna, Nordland , d. 1742, Enge, Bardahl, Nesna, Nordland

> 5. Giedschen Arentsdatter, d. Om 1725, Nielsschog, Vefsn, Nordland

Familie 2 Frants Antoniussøn, d. Ja, ukjent dato

&nbsp

Frode sin slektsside

Kristoffer Jensen ble født ca 1612 på Prestegården i Lesja. Han giftet seg i 1642 med Marit Olsdatter fra Tofte på Dovre. I 1656 drepte han sønnen på nabogården. Han rømte og ble lyst fredløs. I 1663 ble han tatt, men under basketaket drepte han en person til. Han ble henrettet i 1663

Kristoffer Jensen ble født ca 1612 på Prestegården i Lesja. Han giftet seg i 1642 med Marit Olsdatter fra Tofte på Dovre. I 1656 drepte han sønnen på nabogården. Han rømte og ble lyst fredløs. I 1663 ble han tatt, men under basketaket drepte han en person til. Han ble henrettet i 1663

Navnet kommer fra Skottland og lød "Dundas" i sin tidligere form. "Dundas" er gælisk (keltisk), der "dun" betyr ås, bakke, og "das" betyr sørlig. Navnet betyr altså "den sørlige bakken" og var opprinnelig et stedsnavn.

Petter Pettersøn DUNDASS

ABT 1600 - 1653

   * RESIDENCE: 1635, Fikk borgerskap i Bergen. Ca.1640: Forp. Åkvik, Dønnes?

   * OCCUPATION: Handelsmann på Helgeland

Niels Lauridsen Arctander (født 1561 i Kvernes på Nordmøre , død 1. november 1616 ) var en norskfødt biskop i Viborg Han stammet på farssiden fra en sjællandsk slekt, som var kommet til Norge på reformasjonstiden . Faren, Laurids Nielsen, var først prest i Kvernes, men døde i 1596 som erkedegn Trondheims domkapittel og prest i Stjørdal . Moren, Magdalene Sigvardsdatter, var en prestedatter fra Verdal . Under sin skolegang i Trondheim synes han en lang tid å ha bodd hos en bror faren, borgermester Peder Nielsen. Han ble student i 1578 , og da han i 1583 for siste gang besøkte hjembyen, oppfordret lensmannen i Trondheim, Christian Friis

til Borreby , ham til å fortsette studiene i utlandet.

På lensmannens bekostning oppholdt han seg deretter et år i Marburg , hvor han ble innskrevet ved universitetet i juni 1584 . Pesten , som jaget mange av studentene fra byen det følgende året, har nok fremskyndet avreisen hans. Men alt tidligere synes mektige venner å ha henledet oppmerksomheten på ham. 6. juni 1585 preket han, kanskje etter kong Frederik II 's ønske, i Vor Frue Kirke i København , og innen slutten av samme måned ble han ordinert til slottsprest på Københavns Slot . Siden han senere også nevnes som hoffprest , har han kanskje hatt begge embeder en kort tid.

Han vant snart et ansett navn både som asketisk forfatter og som praktisk sjelesørger . I 1588 utga han et skrift om Guds Enighed oc hellige Trefoldighet, som var utarbeidet på grunnlag av den nevnte prekenen i Vor Frue Kirke. Det er en jevn, enfoldig fremstilling av skriftens lære om Guds vesen og egenskaper. I det hele tatt fremtrer han i sine skrifter som praktisk Bibelteolog og fastholder som en hovedregel, at Bibelen skal forklares ved Bibelen selv. Dette betoner han særlig i skriftet Davids Poenitentz, en utlegning av Davids syv botssalmer, som utkom i 1594 . Det var en oversettelse av noen latinske prekener, han hadde holdt på Københavns Slot. På samme tid utarbeidet han et trøsteskrift, kalt Troens Triumph oc Seyer, for en god venn. Det ble først utgitt i 1604 etter manges oppfordring. Senere oversatte han på lensmann på Københavns Slot Ditlev Holcks ønske Niels Hemmingsens to skrifter De gratia universali til dansk.

I 1595 ble han av regjeringsrådet utnevnt til biskop over Viborg stift . Som biskop forsøkte han å opphjelpe kirke- og skoletukten, og arbeidet for å øke prestenes og lærernes inntekter. Han hadde i 1614 sete i den kommisjonen som dømte i saken mellom Resen og Kock på møtet i Kolding , og senere var han i København biskopenes mest fremtredende talsmann i stridighetene mellom Resen og mennene av Niels Hemmingsens skole.

Han har skrevet salme nr. 177 i Kingos salmebok : Det er Guds vilje og hans bud

Om Øllegaard berettes, at hendes broder havde en hustru, som ikke var adelig, og med hende ha vde en datter, der ægtede en kaptajn Christoffer Rantzau. Både Christoffer Rantzau og hans svigerfaderhavde tjent i Holland.

&nbsp

Kilde: http://www.reventlow.dk/cgi-bin/igmget.cgi/n=reventlow?I8841

Residerende kapellan i Vår fue kirke i Trondheim. Fra 1640 sogneprest til Skogn

Satt i mange år som enke med gården og med båt og bruk. Et sagn sier at hun var den første som tok seg til å mue (rauke) torv i Bø. Det skulle tyde på at de først etter 1800 tok til å nytte torv til brensel.

&nbsp

Bodde på Skårvågen ved folketellingen i 1801, og skulle da være 9 år. Bodde hos sin datter Karoline på Øyjord ved folketellingen i 1865 og 1875. Var da enke og skulle være født i 1791 ved folketellingen i 1865, og i 1792 ved folketellingeni

1875.

Yrke Bardahl, Nesna, Nordland trondhjemsborger

Død 1699 Bardahlselven, Bardahl, Nesna, Nordland [1, 2]

Familie 1 Guri Mortensdatter, d. 1661, Trondheim, Sør-Trøndelag

Familie 2 Maren Rasmusdatter, d. Ja, ukjent dato

Barn > 1. Berethe Arentsdatter, d. Om 1744, Selfors, Nordrana, Nordland

> 2. Carsten Arentsøn, d. Om 1742, Strand, Nesna, Nordland

> 3. Inger Arentsdatter, d. Ja, ukjent dato

> 4. Lars Arentsøn, f. Om 1662, Bardahlselven, Bardahl, Nesna, Nordland , d. 1742, Enge, Bardahl, Nesna, Nordland

> 5. Giedschen Arentsdatter, d. Om 1725, Nielsschog, Vefsn, Nordland

Frode sin slektside

Kilder 1.[S48] Tingbok.

2.[S64] Nesna Sogn.

Petter Dass, født 1647, død 1707, født på Helgeland, visstnok på Tjøtta, norsk forfatter og prest. Faren var skotsk handelsmann,

Johan, Erik och Johan Ummereise


Ummereise var en adelssläkt från Mecklenburg som kom in till Sverige med Albrekt av Mecklenburg. Kanske var Johan Ummereise den äldre med i den armé som invaderade Sverige hösten 1363. Den mecklenburgska armén tillsammans med svensk adel övertog på kort tid makten i landet och Albrekt av Mecklenburg blev kung. Johan fick, som tack för hjälpen, en fin gård i Kalmartrakten. Han bosatte sig på Björnö gård i Åby socken. Successivt blev Johan ägare till ett stort antal gårdar i Möre, vars bönder betalade arrendeavgift till honom. Johan var riddare med titeln herr Johan. Kanske var han med i slaget vid Falköping 1389 där Albrekts trupper drabbade samman med drottning Margaretas här. Många stupade i striden, däribland Vicke van Vitzen, den äldre, och sannolikt också Johan Ummereise, den äldre.

 Ola Palte tilhørte ei slekt som gjennom flere hundre år hadde spilt en fremtredende rolle i Salten. Trolig var han ættling av ei Hansaslekt med røtter i Bergen. Han nevnes som oppsitter i Fjære i Kjerringøy og står i 1567 med 1 våg i skatt som full leidangsmann. Plasseringen i den høyeste leidangerklassen hadde gjerne bakgrunn i stordrift både på land og hav, og medlemmer av denne gruppen var dessuten svært ofte større jordeiere. Han må i sin tid ha eid hele eller store deler av privatgodset på Fenes på Landego, som var på til sammen 4 våger. Har trolig en gang etter 1567 flyttet fra Kjerringøy til Fenes og tatt over jorden han eide på Landego. Ola hadde 14 barn, 8 sønner og 6 døtre levde i 1601. 19. juni 1601 får de to eldste sønnene Agstein og Jo lagmannens stadfestelse på at de kan løse inn i alt 8 pund jordgods etter faren, som senere ble Agsteingården og Jogården på Fenes på Landego.

Hans ble i 1589 lektor og kantor, og i 1590 residerende kapellan til Vår Frues Kirke i Trondheim. I 1616 ble han sogneprest samme sted.
(kilde: Stamtræ slægten Bernhoft)

• til Gram og Tovskov, - Hyldede 1523 (til Gram), nævnt 1530 i Rustningslisten, medbeseglede 1533 Forbundet med Danmark og Hertugdømmerne, blev 1534 fangen ved Nyborg af Grev Christoffer, men udvekslet, s. a. til Gram (Joachims Søn), trættede 1549 tilligemed sine svigersønner med brødrene Hr. Iven og Sivert Reventlow om Gram og Tovskov, tilskødede 1551 (til Gram) Niels Lange til Kjærgaard to Gaarde i Hjerting, trættede 1553 med Kapitlet i Ribe

======

Mikkel Rasmussen Friis

Mikkel var søn af Rasmus Michelsen Friis og Maren Friis. Mikkel blev født 1685 i Albøge og døde marts 1744 i Glatved, 59 år gammel. Mikkel blev begravet den 22. marts 1744 på Hoed Kirkegård. Af hans stillingsbetegnelse fremgår det, at han var fæstebonde under Høgholm. I perioden 1719-1744 boede han i Glatved.

Ifølge en synsforretning i 1728 boede han på en fuldstændig faldefærdig gård 'Huuset staar paa Held'. Det meste træværk er 'brøstfældig' eller råddent. Mandskabet består af sønnerne Rasmus, 10 år, Søren, 7 år, og Rasmus, 3 år. Gården betegnes som en halvgård, men er dog på godt 5 td hartkorn. Tilstanden Slett. Om Maren Friis vides kun, at hun er død efter 1719.

-----------------

224. Rasmus Mikkelsen Friis, født omk. 1655, død dec 1722 i Albøge, begravet 26 dec 1722 på Albøge Kirkegård. Han blev gift med Maren Hansdatter.

Børn:

112. i Mikkel Rasmussen Friis født omk. 1685.

ii Hans Rasmussen Friis født omk. 1690.

iii Rasmus Rasmussen Friis født omk. 1693.

iv Anne Rasmusdatter Friis født omk. 1695.

v Maren Rasmusdatter Friis født Omk. 1697.

225. Maren Hansdatter, død efter 1719.

--------------------

===Folketellinga 1865===

===Folketellinga 1865===

Adoptivson [http://www.geni.com/people/Rasmus-Ling%C3%A5s/6000000007545730609 Rasmus Pedersson Lingås]

Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981), s. 87

"Efterat hun var blitt enke förste gang tok bispen [Erik Bredal] henne og barna til sig og lot disse undervise av sine sönner Anders og Peter Bredal."

- Knut Esmarch: Familien Bredal

Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981), s. 87

"Efterat hun var blitt enke förste gang tok bispen [Erik Bredal] henne og barna til sig og lot disse undervise av sine sönner Anders og Peter Bredal."

- Knut Esmarch: Familien Bredal

Alt birth year: 1508

1570-71 Joint County Sheriff Margrethe Nielsdatter Bild of Ørbæk Len

Margrethe Bild was given the tenantcy for life together with her husband, Henrik Jespersen Friis til Hesselager, who died in March 1571. She died two months later. They had 13 children together. (d. 1571). 

Andreas Sigurdsen MUNCH

1668 - 1737

RESIDENCE: S.pr. i Dollerup, Viborg 1698-1722

OCCUPATION: Sogneprest i Vågå 1722-

BIRTH: 1668, (Anders) Lesja, OP

DEATH: 1737, Vågå, OP

Father: Sigurd Engebretsen MUNCH

Family 1 : Else Cathrine Eggertsdatter STOCKFLETH

Sigvard Andreassen MUNCH

Else Cathrine MUNCH

Anne Jensdotter frå Jens Tafjords andre ekteskap, det første i Tafjord.

Anne Jensdotter frå Jens Tafjords andre ekteskap, det første i Tafjord.

Anne Jensdotter frå Jens Tafjords andre ekteskap, det første i Tafjord.

Anne og Peder fekk fire born:

* Ida 1743-1775 gift - ingen born

* Jens 1744-1798, gift - fire born

* Ingebrigt f 1748

* Peder 1755-1755

Anne Sveinsdotter Hattrem, gift med presten Jens den yngre Staby. Etter at mannen døde, søkte hun om å få bruke Skjesltad på Dovre på livstid. Det vart innvilga, men syster til mannen var der, Anne Jensdotter, som klaga over at Anne Sveinsdotter ville trengje henne frå garden.

Anne Sveinsdotter Hattrem, gift med presten Jens den yngre Staby. Etter at mannen døde, søkte hun om å få bruke Skjesltad på Dovre på livstid. Det vart innvilga, men syster til mannen var der, Anne Jensdotter, som klaga over at Anne Sveinsdotter ville trengje henne frå garden.

Arve(Arvid)nevnes første gang i 1627/28 og 1630/31 da han var fører av en skute tilhørende i Trondhjem(trolig var han nordlandshandler. I 1631 er han registrert som borger og innvåner i Trondhjem og han overtok Eilert Schøllers gård i Trondhjem dette året.12.nov 1631 utga han et gjeldsbevis på at han hadde 50 rdl av de husarmes penger stående hos seg på rente,disse pengene hadde vært utlagt til E.Schøllers enke.I lensregnskaper nevnes han som skipper og en som solgte sild til lensherren etter at han deltok på sildefiske i Bjugn.I 1639 er han reg.som rådmann i Trondhjem.

Hans kone var antageligvis Eilert Schønners niese fordi Eilert refereres som "min hustrus mors bror"i gjeldsbrevet.I 1629 er han(Anfind Torbergsøn) oppført som fadder til Christopher Schøller,så han var kjent med denne familien før han kjøpte gården til Eilert.

Astrid Sagård Søyland, Forsand: 
Ole Olson Sangesand, kjent som Pilt Ola. Ola Olsen Sangesand ble fødd på Årsvoll i Høyland, Sandnes i 1779.
Ingeborg Søyland forteller om Pilt Ola De var 13 søsken, 6 av de døde i ung alder. Foreldrene Ola og Siri I.Andersson hadde budd mange forskjellige steder i fylket. Da Ola var 1 år, flytta familien ”heimatt” til Songedalen ved Lysefjorden. Det gjekk ikke så bra her heller og neste bosted var Bakken, også ved Lysefjorden. Faren likte denne plassen. Han bygde hus og rydda plass til gardsdrift. Han blei en flink og dyktig bonde. Om Pilt Ola ble det sagt at han var fødd i armod, men hadde godt vit og stort mod – ”makalaust førebilde for alle”. I militæret skada han høgre
hand og venstre fot og halta mens han gjekk. Hans gangelag er lik på indianernes måte å gå på. Når han kom til
nye plasser sa han alltid; ”Ja, no kjem eg piltande!”. Slik fikk han navnet Pilt Ola. Pilt Ola har vært mange plasser
i Rogaland, Norge og Verden. Han hadde 2 ”sider”, sier man.  1. Den nyttige siden:Pilt Ola var 32 år da han
kom til Stavanger. Der kjøpte han hus og senere båtstø.  Dette var inngangsbilletten til at han fikk innvilget
borgerskap i Stavanger. I perioden 1811 til 1825 hadde han mange forretningsprosjekt i byen. Handlet med korn, sild, eiendommer, spikerfabrikk, sette ut fisk og kjøpte kirker. Han var entreprenør og bygde broer, bl.a. Lågabrua i Suldal. Den restaureres nå og vil bli ferdig i 2009. Han kjøpte store mengder korn som han fraktet innover i Ryfylke med fartøy. Planen var å selja det videre til bøndene, men det kom beskjed fra viseborgermesteren at han ikke
hadde lov å drive handel. I 1812 var et uår med mye nød og elendighet blant folk på landet. Sambandet til Danmark
var brutt og det var vanskelig å få tak i korn. Da kjøpte Pilt Ola 50 tønner havre og 150 tønner poteter som han delte ut
til de som trengte det mellom Høle og Røldal. Hadde et stort kornlager i Førre i Jøsenfjorden. Han var snill og gavmild, og ettergav gjeld til de som var vanskeligstilte. Han var både handelsmann og hjelpesmann. 2. Den eventyrlige ”siden” – vandraren:Han hadde vel arvet rotløsheten av sin far. Pilt Ola kunne gå fra Forsand til Oanes på 1 døgn. Det er noe som folk i disse dager prøver seg på og. Pilt Ola var i Bergen på den tiden Ibsen var ved Den
Nationale Scene. Pilt Ola var kjent med kvekermiljøet. Martin Nag har skrevet om dette og spør om det kan være
en ”kopling” mellom Pilt Ola og Peer Gynt da noe i den ”historien” ligner litt på opplevelser Pilt Ola kan ha
fortalt. Pilt Ola kan ha møtt Henrik Ibsen. Som kjent så reiste kvekerne med båt til Amerika. Pilt Ola tenkte kanskje også på det en stund, men kom på at han ville gå til Amerika. Han startet fra Forsand og gjekk år etter år.
Men da han kom frem til Beringstredet var det ingen is å gå på over til Alaska. Han måtte snu og gå hjem igjen.
Turen tok 7 år! Ikke rart at søsteren Johanna var urolig for han. Han hadde og et prosjekt med å få reinsdyr til Ryfylke.
Han gjekk nordover til Finnmark, 10 mil til dagen. I mens skulle en venn ordne med forretningene i Stavanger.
Av de 300 dyrene han kjøpte døde halvparten på turen sørover. Noen ble solgt til en Mr. Bullock fra England som
ville ha de i det engelske høgfjellet. Resten ble drevet opp i heia mellom Sirdal og Setesdal. De er trolig opphavet
til den reinstammen som er der i dag. Så skjer det. Han får problemer med å betale gjelda si. Han er fremdeles ute og vandrer. Da han ikke møtte i retten ble han dømt og det ble tatt krav i hus og innbo. Pilt Ola var konkurs.
Kremmarlivet i Stavanger var over, men han vandra fremdeles. Mye såg og opplevde han. Han hadde enda
mange ideer men det ble ikke så mye ut av prosjektene hans. I 50 år varte vandrerlivet hans. Han ble en bitter mann til slutt av all motgangen. Han ville så gjerne holdt på noen år til med temming av reinsdyr. Han drog til byen som en
aldrende og fattig mann, og havna senere på ”Stalten”. Den 18. juli 1858 døde han, 79 år gammel. De som ønsker å vite mer kan de lese Jon Moe’s dokumentariske roman om Pilt-Ola. Den er utgitt første gang i 1972 og 4. opplag er trykket i 2008

Av farens bo fikk hun gårdene Fikkestad, Haakenhals og Husby i Hamarøy samt i morgengave forlods 50 rdlr. da hun i 1726 dom. 3 trin. ble gift.

År 1701 er der to personer på Indre-Eide med navn Olle Nielsen. Bruk 1: Ole Nilsen den eldre er 52 år(f.ca. 1648-1649). Han er oppført med to barn: Jacob, 12 år og gunder 8 år. Denne Ole Nilsen synes være noe for gammel til å være far til den Ole Nilsen som var far til Nicolai. Nils Larsen Indre-Eide gift 1761 med Ingeborg Povelsdtr har barn med samme navn som Olle Nielsen i 1701: Jacob og Gunder. Etter matrikkelen i 1724 er det far til denne Niels som sitter på bruket, han heter Lars Nielsen og født ca 1695. Denne Lars kan tenkes være gift med ei eventuell datter av Olle Nielsen født ca 1648-49. Det er da svært lite sannsynlig at dette "vår mann".

Ole Nilsen den yngre er 35 år(født ca. 1665-1666). Han er ikke oppført med barn, men på hans gård nevnes drengen Lars Nielsen 13 år. Altså født ca 1687-1688. År 1749 gravfestes Ole Nielsen Indre-Eide, 86 år. Han skulle da være født ca, 1662-1663.

Ettersom en vet at alderen oppgitt ved gravfestingen ikke alltid er til å stole på, selv om mesteparten stemmer, kan en regne med at dette er samme person. Hypotetisk kunne en tro at det finnes to personer Ole Nielsen den eldre, far til Niels Olsson den eldre, og Ole Nielsen den yngre, far til Niels Olsson den yngre. Niels Olsson den eldre sitter på bruk 3 og Niels Olsson den yngre sitter på bruk 4 etter opplysninger i manntallet over ekstraskatten i 1762. Anders Povelsen sitter på bruk 2 i 1701 og sønnen Povel Andersen på bruk 2 i 1762.

I 1701 finnes faktisk to personer Ole Nilsson, Hos den ene Ole Nilsson, som ser ut til å sitte på bruk 1, nevnes tjenestekar/dreng Lars Nilsson 13 år(f.ca. 1687/88). Hos den andre Ole Nilsson(Olle Nielssen), som ser ut til å sitte på bruk 4, nevnes barna Jacob, 12 år(f.ca 1688/89), og Gunder 8 år(f.ca. 1692/93). Niels Olsson den eldre burde være nevnt i 1701, da Povel, 1 år gml. er nevnt. Dette kan tyde på, om ikke nødvendigvis, at Niels Olsson den eldre ikke var fra Indreeide. Aanders Povelsen med sønnen Povel som nevnes i 1701 ser ut til, etter den tellingen å sitte på bruk2, som samsvarer med det bruk som etterkommerne sitter på i 1762. Det er da rimelig å regne med at Ole Nielsson som ser ut til å sitte på bruk 4, er far til Niels Olsson den yngre, gift med Ingeborg Veiberg, de sitter på bruk 4 i 1762. Vår Ole Nielsson nevnes som leilending på Indreeide, 52 år gammel. Han er da født år sent 1648 eller tidlig år 1649.

SJEKK DETTE! geni.com

År 1701 er der to personer på Indre-Eide med navn Olle Nielsen. Bruk 1: Ole Nilsen den eldre er 52 år(f.ca. 1648-1649). Han er oppført med to barn: Jacob, 12 år og gunder 8 år. Denne Ole Nilsen synes være noe for gammel til å være far til den Ole Nilsen som var far til Nicolai. Nils Larsen Indre-Eide gift 1761 med Ingeborg Povelsdtr har barn med samme navn som Olle Nielsen i 1701: Jacob og Gunder. Etter matrikkelen i 1724 er det far til denne Niels som sitter på bruket, han heter Lars Nielsen og født ca 1695. Denne Lars kan tenkes være gift med ei eventuell datter av Olle Nielsen født ca 1648-49. Det er da svært lite sannsynlig at dette "vår mann".

Ole Nilsen den yngre er 35 år(født ca. 1665-1666). Han er ikke oppført med barn, men på hans gård nevnes drengen Lars Nielsen 13 år. Altså født ca 1687-1688. År 1749 gravfestes Ole Nielsen Indre-Eide, 86 år. Han skulle da være født ca, 1662-1663.

Ettersom en vet at alderen oppgitt ved gravfestingen ikke alltid er til å stole på, selv om mesteparten stemmer, kan en regne med at dette er samme person. Hypotetisk kunne en tro at det finnes to personer Ole Nielsen den eldre, far til Niels Olsson den eldre, og Ole Nielsen den yngre, far til Niels Olsson den yngre. Niels Olsson den eldre sitter på bruk 3 og Niels Olsson den yngre sitter på bruk 4 etter opplysninger i manntallet over ekstraskatten i 1762. Anders Povelsen sitter på bruk 2 i 1701 og sønnen Povel Andersen på bruk 2 i 1762.

I 1701 finnes faktisk to personer Ole Nilsson, Hos den ene Ole Nilsson, som ser ut til å sitte på bruk 1, nevnes tjenestekar/dreng Lars Nilsson 13 år(f.ca. 1687/88). Hos den andre Ole Nilsson(Olle Nielssen), som ser ut til å sitte på bruk 4, nevnes barna Jacob, 12 år(f.ca 1688/89), og Gunder 8 år(f.ca. 1692/93). Niels Olsson den eldre burde være nevnt i 1701, da Povel, 1 år gml. er nevnt. Dette kan tyde på, om ikke nødvendigvis, at Niels Olsson den eldre ikke var fra Indreeide. Aanders Povelsen med sønnen Povel som nevnes i 1701 ser ut til, etter den tellingen å sitte på bruk2, som samsvarer med det bruk som etterkommerne sitter på i 1762. Det er da rimelig å regne med at Ole Nielsson som ser ut til å sitte på bruk 4, er far til Niels Olsson den yngre, gift med Ingeborg Veiberg, de sitter på bruk 4 i 1762. Vår Ole Nielsson nevnes som leilending på Indreeide, 52 år gammel. Han er da født år sent 1648 eller tidlig år 1649.

SJEKK DETTE! geni.com

År 1701 er der to personer på Indre-Eide med navn Olle Nielsen. Bruk 1: Ole Nilsen den eldre er 52 år(f.ca. 1648-1649). Han er oppført med to barn: Jacob, 12 år og gunder 8 år. Denne Ole Nilsen synes være noe for gammel til å være far til den Ole Nilsen som var far til Nicolai. Nils Larsen Indre-Eide gift 1761 med Ingeborg Povelsdtr har barn med samme navn som Olle Nielsen i 1701: Jacob og Gunder. Etter matrikkelen i 1724 er det far til denne Niels som sitter på bruket, han heter Lars Nielsen og født ca 1695. Denne Lars kan tenkes være gift med ei eventuell datter av Olle Nielsen født ca 1648-49. Det er da svært lite sannsynlig at dette "vår mann".

Ole Nilsen den yngre er 35 år(født ca. 1665-1666). Han er ikke oppført med barn, men på hans gård nevnes drengen Lars Nielsen 13 år. Altså født ca 1687-1688. År 1749 gravfestes Ole Nielsen Indre-Eide, 86 år. Han skulle da være født ca, 1662-1663.

Ettersom en vet at alderen oppgitt ved gravfestingen ikke alltid er til å stole på, selv om mesteparten stemmer, kan en regne med at dette er samme person. Hypotetisk kunne en tro at det finnes to personer Ole Nielsen den eldre, far til Niels Olsson den eldre, og Ole Nielsen den yngre, far til Niels Olsson den yngre. Niels Olsson den eldre sitter på bruk 3 og Niels Olsson den yngre sitter på bruk 4 etter opplysninger i manntallet over ekstraskatten i 1762. Anders Povelsen sitter på bruk 2 i 1701 og sønnen Povel Andersen på bruk 2 i 1762.

I 1701 finnes faktisk to personer Ole Nilsson, Hos den ene Ole Nilsson, som ser ut til å sitte på bruk 1, nevnes tjenestekar/dreng Lars Nilsson 13 år(f.ca. 1687/88). Hos den andre Ole Nilsson(Olle Nielssen), som ser ut til å sitte på bruk 4, nevnes barna Jacob, 12 år(f.ca 1688/89), og Gunder 8 år(f.ca. 1692/93). Niels Olsson den eldre burde være nevnt i 1701, da Povel, 1 år gml. er nevnt. Dette kan tyde på, om ikke nødvendigvis, at Niels Olsson den eldre ikke var fra Indreeide. Aanders Povelsen med sønnen Povel som nevnes i 1701 ser ut til, etter den tellingen å sitte på bruk2, som samsvarer med det bruk som etterkommerne sitter på i 1762. Det er da rimelig å regne med at Ole Nielsson som ser ut til å sitte på bruk 4, er far til Niels Olsson den yngre, gift med Ingeborg Veiberg, de sitter på bruk 4 i 1762. Vår Ole Nielsson nevnes som leilending på Indreeide, 52 år gammel. Han er da født år sent 1648 eller tidlig år 1649.

SJEKK DETTE! geni.com

År 1701 er der to personer på Indre-Eide med navn Olle Nielsen. Bruk 1: Ole Nilsen den eldre er 52 år(f.ca. 1648-1649). Han er oppført med to barn: Jacob, 12 år og gunder 8 år. Denne Ole Nilsen synes være noe for gammel til å være far til den Ole Nilsen som var far til Nicolai. Nils Larsen Indre-Eide gift 1761 med Ingeborg Povelsdtr har barn med samme navn som Olle Nielsen i 1701: Jacob og Gunder. Etter matrikkelen i 1724 er det far til denne Niels som sitter på bruket, han heter Lars Nielsen og født ca 1695. Denne Lars kan tenkes være gift med ei eventuell datter av Olle Nielsen født ca 1648-49. Det er da svært lite sannsynlig at dette "vår mann".

Ole Nilsen den yngre er 35 år(født ca. 1665-1666). Han er ikke oppført med barn, men på hans gård nevnes drengen Lars Nielsen 13 år. Altså født ca 1687-1688. År 1749 gravfestes Ole Nielsen Indre-Eide, 86 år. Han skulle da være født ca, 1662-1663.

Ettersom en vet at alderen oppgitt ved gravfestingen ikke alltid er til å stole på, selv om mesteparten stemmer, kan en regne med at dette er samme person. Hypotetisk kunne en tro at det finnes to personer Ole Nielsen den eldre, far til Niels Olsson den eldre, og Ole Nielsen den yngre, far til Niels Olsson den yngre. Niels Olsson den eldre sitter på bruk 3 og Niels Olsson den yngre sitter på bruk 4 etter opplysninger i manntallet over ekstraskatten i 1762. Anders Povelsen sitter på bruk 2 i 1701 og sønnen Povel Andersen på bruk 2 i 1762.

I 1701 finnes faktisk to personer Ole Nilsson, Hos den ene Ole Nilsson, som ser ut til å sitte på bruk 1, nevnes tjenestekar/dreng Lars Nilsson 13 år(f.ca. 1687/88). Hos den andre Ole Nilsson(Olle Nielssen), som ser ut til å sitte på bruk 4, nevnes barna Jacob, 12 år(f.ca 1688/89), og Gunder 8 år(f.ca. 1692/93). Niels Olsson den eldre burde være nevnt i 1701, da Povel, 1 år gml. er nevnt. Dette kan tyde på, om ikke nødvendigvis, at Niels Olsson den eldre ikke var fra Indreeide. Aanders Povelsen med sønnen Povel som nevnes i 1701 ser ut til, etter den tellingen å sitte på bruk2, som samsvarer med det bruk som etterkommerne sitter på i 1762. Det er da rimelig å regne med at Ole Nielsson som ser ut til å sitte på bruk 4, er far til Niels Olsson den yngre, gift med Ingeborg Veiberg, de sitter på bruk 4 i 1762. Vår Ole Nielsson nevnes som leilending på Indreeide, 52 år gammel. Han er da født år sent 1648 eller tidlig år 1649.

SJEKK DETTE! geni.com

Barn:

Ukjent

Født: 1813 i Skårvågen, Bø, Nordland

Død: 1813 i Skårvågen, Bø, Nordland

Børge el Børre.

Brite og Børge har tre døtre: Synnøve Heggen, Brite Gjerde og Else Relling.

Skifte etter han 17 april 1755. (NB: feil år under Heggen i Norddalsboka).

Beseglede 1469 privatforbundet i Kiel og kaldes da Detlev van Buchwald Detleuesson, ligeledes i 1470 da han beseglede stadsfæstelsen på ditmarskernes privilegier, skrives samme å r "til Borstel" og mæglede da i en trætte mellem Eler Mistorp og Reinfeld kloster.

Kaldes 1474 Detlev van Buchwald, der jüngere. Beseglede 1486 med Detlev von Buchwald til Hasselburg , i 1488 sammen med sin fætter Hans von Buchwald til Ekelstorf. Var 1490 med sin broder Jasper Detleusson forlover for Henning Pogwisch Henningsen og ligeledes med begge sine brødre 1491 for samme og 1495 sammen med sin broder hr. Johan forlover for hr. Hans Ahlefeldt.

Beseglede 1469 privatforbundet i Kiel og kaldes da Detlev van Buchwald Detleuesson, ligeledes i 1470 da han beseglede stadsfµstelsen p ditmarskernes privilegier, skrives samme r "til Borstel"

og mµglede da i en trµtte mellem Eler Mistorp og Reinfeld kloster.

Kaldes 1474 Detlev van Buchwald, der j ngere. Beseglede 1486 med Detle

v von Buchwald til Hasselburg , i 1488 sam

men med sin fµtter Hans von Buchwald til Ekelstorf. Var 1490 med sin broder Jasper Detleusson forlover for Henning Pogwisch Henningsen og ligeledes me

d begge sine br°dre 1491 for samme og 1495 samme

n med sin broder hr. Johanforlover for hr. Hans Ahlefeldt.

Faldt i slaget ved Hemmingstedt i

Beseglede 1469 privatforbundet i Kiel og kaldes da Detlev van Buchwald Detleuesson, ligeledes i 1470 da han beseglede stadsfµstelsen p ditmarskernes privilegier, skrives samme r "til Borstel" og mµglede da i en trµtte mellem Eler Mistorp og Reinfeld kloster.

Kaldes 1474 Detlev van Buchwald, der j ngere. Beseglede 1486 med Detlev von Buchwald til Hasselburg , i 1488 sammen med sin fµtter Hans von Buchwald til Ekelstorf. Var 1490 med sin broder Jasper Detleusson forlover for Henning Pogwisch Henningsen og ligeledes med begge sine br°dre 1491 for samme og 1495 sammen med sin broder hr. Johan forlover for hr. Hans Ahlefeldt.

BIRT: RIN MH:IF63430

Bruker av Tynnøl i perioden 1610-1629.

Lagrettemann 1630,1632.

Var med i Skotteslaget.

Carl Overaa

Karl Overaa’s emigration:

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=EMIAALE&gardpostnr=5134&merk=5134#ovre

The Overaa construction company and history:

http://www.overaa.com/Company/History

Døde barnløs, Var ved farens skifte 15 år, hos sin mormor madam Hvid Blix i Kapstøen.

Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt. Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. På lokket var initialene AHDN og innskrift: «Jesus Christ er mit Liv Død 1711». Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn ? Efter hun ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap. Jens Schjelderup i Hamarøy. I 1701 bodde hun på Tovik i Trondenes med sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 år gl.