I 1595 var han
kapellan i Veile, og fikk da forleningsbrev på kronens part av korntienden av Nykirke sogn i
Nørvongs herrede, kvitt og fritt. I 1597 ble han sogneprest til Rudkøping, Langeland. I 1604 ble
han prost i Nørre Herred. Anders regnes som en av de danske poeter, og han utgav i 1610
«Ligprædiken over fru Anne Rønnow», og et annet i 1620, som begge finnes oppbevart. I 1628
skrev Anders en beretning til biskopen «om Rudkøping og hele øyens i høy grad elendige
tilstand», og for sitt vedkommende berettet han i 1629 til regjeringen at borgerskapet var blitt sa
forarmet av den strenge innkvarteringen ( i forbinnelse med 30 års krigen) «at han icke nu som
tidligere nær kan have sitt nødtørftige ophold af kaldet», hvor etter han da også ble bevilget
«Kronens part af Skrøpelev korntiende» Rudkøping var hjemsøkt av en stor brann i 1580, og en
ny enda mer ødeleggende brann i 1610. Dette pluss den store militære innkvarteringen i byen i
forbindelse med 30 årskrigen, bidro til byens store fattigdom, mens Anders var prest der.
Rudkøping kirke er en meget koselig gammel rød tegelstenskirke, her har en av våre stamfedre
satt store spor etter seg. Inne i kirken er hans navn skrevet på en kirkebenk, og det finnes også
en prekestol fra 1608, fra den tiden han var prost der. På veggen henger det praktfulle epitafiet,
som er 2 meter høyt, og 1,5 meter bredt.
1578 - 1630 (52 år)
