Notater

'''Jens Tynnøl''' opplevde mykje i sine nesten 80 år:

'''Jens Tynnøl''' opplevde mykje i sine nesten 80 år:

Han kom frå Lesja der han var gift med Gjøda som døydde ung. Deretter fekk han ei dotter med Gjødas søster, men dette vart på denne tida rekna som blodskam, og Jens rømte.

Han drog til Valldal/Tafjord, der han var gift tre gonger og fekk tilsaman ti born.

===Skifte 1670===

Jens' eiendommer ble inndratt til statskassa, skifte 1670:

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Gudbrandsdal sorenskriveri, Nord-Gudbrandsdal tinglag, Skifteprotokoll 1 , 1658-1673, oppb: Statsarkivet i Hamar.

Merknader: Aut. 25.02.1658 til bruk for Jacob Knutsen i Fron, Vågå, Lom og Lesja.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25153/225

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081209710762.jpg

==Notatar==

"Jens Toreson sin alder er nok rett, og alderen på kona treng ikkje vere mykje feil heller. Jens Toreson var fra Tynnøl i Lesja, og son av Tore Tynnøl og prestedatra Guri Jensdt Staby. Han skal ha vore gift på Lesja, men flykta etter å ha blitt dømt for hor eller jamvel blodskam. Dette er blitt meg fortalt av ein ellers pålitelig person, men opplysningane kan vel lett sjekkast i Lesjabøkene." Bjørn Jonson Dale

I flg. Bygdebok for Lesja, bd. 2 s. 585-586: Jens Toresen Tynnøl var født ca. 1634 og døde ca. 1710. Han var fra Systugu Tynnøl, men bodde på Nørdre/Midti Tynnøl og var gift med Jøda Engebretsdatter Holåk fra Lesja. Hun døde før 1670. De fikk trolig ikke barn saman, men Jens fikk ca. 1670 datteren Elisabet med Jødas søster Ingeborg. Bygdeboka forteller s. 584 at 'Det var eit alvorleg brotsverk på denne tida å få barn med syster til kona, sjølv om kona var død. Det vart rekna for nærskyld. Ingeborg og Jens rømde, og futen registrerte alt Jens åtte og inndrog det til statskassa. Ingeborg åtte ikkje noko.' Jens dro til Gjerde i Valldalen på Sunnmøre, der han var smed og gårdbruker. Om han hadde med seg Ingeborg, står der ingenting om. Da han døde, hadde han vært gift 3 ganger og hadde (tre gjenlevende?) totalt 11 barn.

I flg. den samme bygdeboka, s. 577, var Jens sin farfarbror Trond Trondsen Tynnøl gift med Åse Eysteinsdatter Bratt fra Heidalen i Sel kommune. De bodde på Tynnøl.

I Tafjord vart Jens brukar på "Sylfestgarden", smed og gardbrukar. Han var gift tre gonger i Tafjord, ikkje namn på dei to første konene. Tre born i kvart av dei to første ekteskapa, fire born med Ingri Møll.

==Skifte 1710==

Skifte etter Jens 27. mai 1710, arv: 68-5-8. I skiftet er nemnde også Guri og Anne d.y. etter fyrste ekteskap. Dei er yngst. Formyndar: Ole Pedersson Humlung.

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Sunnmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 03 , 1707-1710, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Fol. 424-861. Nytt register.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24546/365

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090123680365.jpg

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Sunnmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 03 , 1707-1710, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Fol. 424-861. Nytt register.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24546/366

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090123680366.jpg

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Sunnmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 03 , 1707-1710, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Fol. 424-861. Nytt register.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24546/367

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090123680367.jpg

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Sunnmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 03 , 1707-1710, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Fol. 424-861. Nytt register.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24546/368

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090123680368.jpg

==Datter Elisabet Tynnøl Storaas==

Jens er far til Elisabeth, f ca 1660, d 1695. Ole Jonsson Storaas var hennar fosterfar i 33 år. Mor hennar, Ingeborg Ingebrektsdtr var farsøster til Jørgen Ingebrektsson Tyndavel (?) som saman med søskena var næraste ervingar. (Etter tingvitne av sorenskrivaren i Gudbrandsdalen 1707)

===Kjelder===

* Norddal bygdebok

* Lesja bygdebok

* http://palgjerde.org/slekt/p1059.htm

==Etterkommere==

Jens Tynnøl Tafjord har mange hundre etterkommere. Blant de mest kjente navn er

'''Lauritz''' eller Lars var ifølge bygdebok for Norddal født på Nystova i Tafjord.

'''Magdalene Steffensdotter Veiberg''' og kalla Malene

'''Marit Olsdotter''' har ukjent opphav.

Ho var først gift med Jon på Rønneberg, som døydde mellom 1685 og 1690 ein gong. Dei fekk fem born saman.

Deretter gifte Marit seg med Willum Ingebrigtsson, som ho fekk fire born med.

Marit døydde i 1726, skifte 25. april 1726.

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Sunnmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 09 , 1725-1728, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Nytt register.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24551/141/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090126610407.jpg

'''Ole Jonsson Rønneberg''', gift på Storås, brukar på Jakobgarden bnr 1. Han og Dordi fekk fire born.

Ole var fosterfar for [http://www.geni.com/people/Elisabet-Tynn%C3%B8l/6000000012855226264 Elisabet Jensdotter Tynnøl], dotter til Jens Tafjord.

'''Sivert Gundersson Øye''' kom til Kilsti i Eidsdal.

'''Synnøve Andersdotter''' var gift på Vesterås i Geiranger, men opphavet er usikkert. Ho er antagelig født mellom 1630 og 1640.

'''Tore Torsteinsson Engeset'''

===Folketellinga 1801===

Torsten Toresson er bruker på en part av prestegarden, og dottera Aleth er tjenestejente hos sognepresten.

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f18011524&gardpostnr=1&personpostnr=10&merk=10#ovre

1 Romsdal Nordahlen Nordahlen Engesedt Præstegaard

Nytt hushald Førenamn Etternamn Hushaldstill. Alder Sivilstand Yrke Kjønn

10 Aleth Torstensdtr Tienestefolk 22 Alle ugivte K

11 * Torsten Thorsen Huusbonde 54 Begge i 1ste ægteskab Bonde, bruger en part i præstegaarden aarviis M

12 Ane Hoversdtr Hans kone 64 Begge i 1ste ægteskab K

13 Thor Torstensen Deres børn 19 Ugivte M

14 Ludolph Torstensen Deres børn 16 Ugivte M

15 Methe Thorstensdtr Deres børn 25 Ugivte K

16 Mali Christophersdtr Tienestepige 16 Ugivte K

--------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Resultat ved s'f8k i folketellinga for 'e5r 1865 Informasjon om bostedet:

Kommune: Vega

Kommunenummer: 1815

Navn p'e5 bosted: Hysv'e6r

Personer registert p'e5 bostedet:

--------------------------------- -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Navn Familiestilling Sivilstand Yrke F'f8dsels'e5r F'f8dested

Nikolai Nilsen Hsfdatter g Grdbrgr. Leil'e6nding 1826 Alstadhaug Prstgld

Johanna Paulsdatter Hans Kone g 1819 Veg'f8 Pr'e6stegjeld

Edvart Pedersen Hans Steds'f8n ug Tjenestedr'e6ng 1848 Veg'f8 Pr'e6stegjeld

Lovise Pedersdatter Hans Steddatter ug Tjenestepige 1850 Veg'f8 Pr'e6stegjeld

Peder Pedersen Hans Steds'f8n ug 1854 Veg'f8 Pr'e6stegjeld

Nikolina Nikolaisdatter Deres Datter ug 1858 Veg'f8 Pr'e6stegjeld

Johan Nikolaisen Deres S'f8n ug 1860 Veg'f8 Pr'e6stegjeld

--------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

PEER JOHAN JOHANNESEN Male Family

--------------------------------------------------------------------------------

Event(s): Birth: Christening: Death: Burial:

--------------------------------------------------------------------------------

Marriages:

Spouse: JOHANNE DORTHEA PAULSDR Family Marriage: 17 SEP 1843 Vega, Nordland, Norway

--------------------------------------------------------------------------------

Messages:

Extracted marriage record for locality listed in the record. The source records are usually arranged chronologically by the marriage date.

--------------------------------------------------------------------------------

Source Information:

Batch No.: Dates: Source Call No.: Type: Printout Call No.: Type: M427652 1820 - 1845 0125276 Film NONE

Jonetta Caroline

Sex: F

--------------------------------------------------------------------------------

Event(s):

Birth: 27 Aug 1843 Place:

Christening: 15 Oct 1843 Place: Vega, Nordland, Norway

--------------------------------------------------------------------------------

Parents:

Father: Peer Johan JOHANNESEN

Mother: Johanna Dorthea PAULSDR

--------------------------------------------------------------------------------

Source Information:

Batch Number: C427652

Source Dates: 1820 - 1845

Film or Fiche Number: 125276

Collection Details: Vega; Den Norske Kirke

Kirsten Lovise

Sex: F

--------------------------------------------------------------------------------

Event(s):

Birth: 08 Jun 1845 Place:

Christening: 12 Jul 1845 Place: Vega, Nordland, Norway

--------------------------------------------------------------------------------

Parents:

Father: Peder Johan JOHANNESEN

Mother: Johanne Dorthea PEDERSDR

--------------------------------------------------------------------------------

Source Information:

Batch Number: C427652

Source Dates: 1820 - 1845

Film or Fiche Number: 125276

Collection Details: Vega; Den Norske Kirke

1-4. 1602-1639

Jens, ?-1639, g.m. Anne Sveinsd. frå Oppigard Hattrem (2-2). Jens d.y. gjekk iflg. Stockflet i 4.klasse i Trondheims skole da faren reiste til Øyer, og vart da bede av bygdefolket å kome heim att og ta over kallet. Han døydde på reise til Ringsaker og vart gravlagt der.

Etter Jens d.y. døydde, søkte Anne om å få bruke Skjelstad på Dovre på livstid. Det vart innvilga, men som nevnt var syster til mannen der.

Bygdebok for Lesja 3, s. 36

1. Name Hartvig Jentoft

Birth date 1811 1777

Died date 2001 1855

Square E

Row 5

Grave number 10

Obituary Fred med ditt støv

Cemetery Buksnes

County/Municipality Nordland/Vestvågøy

Registrations by Vestvågøy Historielag v/Slektsgranskingsgruppa og Kirsti Arctander, DIS

Transcriber Nils Vian og Per Magne Bernhardsen + Eilert Hartviksen og Kirsti Arctander

Registration finished 1990 (Fotografering April 2007), under fotografering

Notes Bidratt med bilder: Svein Monsen, Thor Karlsen. Kirkegården er under oppdatering, fotografert sommeren 2011.

Photographer Eilert Hartviksen, Kirsti Arctander

About the registration Gravprotokoll (1898-) + Gravminnene

1294 A

Haralds 7-tipp-oldefar.

Salomon Lauritsen Blix.

Født ca. 1595. Sønn av Laurits Mogensson Blix og Gullaug Mogensdatter.

Gift med Lavina Lauritsdatter Dal. Se under.

Død 1638.

Far til Lavina Salomonsdatter Blix.

Salomon anställdes 6 som Visepastor i Strinda år 1619.

Salomon Lauritsen Blix

Born: .CA.1595 -

Marr: 28 FEB 1626 - Undersêaker, Jèamtland

Died: .??.1638 -

Salomon Lauritsen Blix

Født omkring 15951.

Død 16381.

Stilling: Visepastor i Strinda1

Salomon ble født omkring 1595 og immatrikulert ved Københavns Universitet 19/6 1616. Han hadde gått den lærde skole i Viborg, hvor bror hans var lektor. Etter Schønings avskrift av en forsvunnen kapitelsprotokoll ble han visepastor i Strinda i 1619. Om virksomheten hans her tier kildene. Men vi vet at han var framme da biskop Arreboe ble dømt fra embetet sitt i 1622. Blant klagepunktene mot ham var også at han hadde gitt Salomon Lauritsen Blix rett til gratis befordring av bøndene på en reise gjennom Gauldal, noe som bøndene følte seg forurettet over. Bispen ble imidlertid frikjent for dette. Blix flyttet fra Strinda til Lit i Jemtland. Etter Schønings melding ble han utnevnt 20. sept. 1624. Her virket han til sin død i 1638. De senere åra var han prost i Jemtlands prosti. Han nevnes noen enkelte ganger i kapitelsboka i sin egenskap av prost. Han git inntrykk av å ha vært en dyktig mann.1

Blev immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 19. juni 1616 og maa ha været adskillig yngre end sine brødre. Han var en tid kapellan til Strinden og blev 1624 sogneprest til Lit i Jemtland, hvor han var til sin død 1638.5

5

Gift _____med

Lavina Lauritsdatter Dal

Datter af Laurits Amundssøn (Dal) og Birgitte Hansdatter Rød (Lunov).

Salomon Lauritsen Blix var gift med Lavina Dahl fra Lille Rein i Stadsbygd prestegjeld. Hun bodde på garden By i Lit etter at mannen døde, og denne garden gikk i arv til sønnen Lars.1

Hun skiftet 5. juni 1623 arven efter forældrene med broren Offe Dal til Sandviken og fik da Lille Rein og meget andet jordegods nordenfjelds [Medd. fra Det Norske RA. II s. 135.] Efter mandens død kjøpte hun ved skjøte av 31. okt. 1639 gaarden By i Lit og levet her endnu 1665 [Bygdén II s. 80.]5

Børn af Salomon Lauritsen Blix og Lavina Lauritsdatter Dal:

22.8.

Laurits Salomonssøn Blix

23.8.

Salomon Salomonssøn Blix, f. 1631, Lit, d. 1713, Leka

24.8.

Lavina Salomonsdatter Blix

1801-telling for 1524 Nordahlen:

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f18011524&personpostnr=386&merk=386

--------------------

Ættebok for Norddal 1997: Lingås 27 a > Løvoll 217

1801-telling for 1524 Nordahlen:

2 ADDR

2 ADDR

2 ADDR

6-1. Kring 1600- i 1630-Ã¥ra.

Trond Tores. frå nr. 1-2b framafor g.m. Mari Justsd., elles ukjent (E. Hougen skreiv i 1938 at ho var frå Vågå). Dei dreiv nok garden frå fyrst på hundreåret, kanskje til 1630-åra.

E. Hougen skriv: "I 1612 skal, etter det soga fortel, Trond ha vore med i skotteslaget".

Bygdebok for Lesja 2, s. 591

6-1. Kring 1600- i 1630-Ã¥ra.

Trond Tores. frå nr. 1-2b framafor g.m. Mari Justsd., elles ukjent (E. Hougen skreiv i 1938 at ho var frå Vågå). Dei dreiv nok garden frå fyrst på hundreåret, kanskje til 1630-åra.

E. Hougen skriv: "I 1612 skal, etter det soga fortel, Trond ha vore med i skotteslaget".

Bygdebok for Lesja 2, s. 591

6-2. I 1630-Ã¥ra - ca. 1652

Om skiftet etter Tore i 1660, sjå framafor. Guri levde mykkje lenger - så seint som i 1694 står ho som eigar av jord i Sønstebø.

Bygdebok for Lesja 2, s. 591

6-2. I 1630-Ã¥ra - ca. 1652

Om skiftet etter Tore i 1660, sjå framafor. Guri levde mykkje lenger - så seint som i 1694 står ho som eigar av jord i Sønstebø.

Bygdebok for Lesja 2, s. 591

        Weitere Angaben über Birgitte Arctander /ANDERSDATTER/

           Notizen (1)

!Birgitte er ikke nevnt i hittil publiserte informasjoner om Gyth/Dass/Agersborg slektene.  Men i et 
dokument på Riksarkivet hvor Alexander Gyth har foretatt en avskrift av et gammelt dikt skrevet av en 
ukjent prest, er det på siste side et notat, som avklarer hvem hennes foreldre var.  Dokumentet er
 transkribert av Bjørn Hassel Nyheim og gjelder antagelig et havari, som må ha berørt familiene. 
Teksten lyder som følger:

"Om den Storre Siøe skade i Gæslingen = Sammen Skrefven af Sl: Hr Mekhel/Metzel? Pastor til
Nærøen findis icke Udj Vort Eye, tror Vesselig den maa findis hoes Ærv: Hederlj Søster Margarete
Ærv. Dassis. Heller og Hederlj H Broder Hr Steen Wirtman, eller og Hans Hederlj Kierreste . Findis
Her Efter noget videre om Søskader Skeed i Nordlandene Eller Jeg og kand Vdspørge Skal det med
dellis. Alexander Gyht".

Når Alekander Gyth skriver "Hederlj Søster" om Margarete og "Hederlj H Broder" om Steen Wirtman,
må det bety at Margarete og Birgitte var søstre, og at Steen Wirtman var deres halvbror . Birgittes
foreldre var altså Anders Sørensen, kapellan i Vefsn og hans hustru Elisabeth La uritzdatter Arctander.
Det må dessuten bemerkes at Alexander stavet sitt etternavn Gyht, og i kke Gyth. Petter Dass var
altså Birgittes og Alexanders svoger.

       Quellen (2)

• Hoved kilder: Se kommentarer Flere kirkebøker og slektsbøker
• Alexander Gyhts notat Alexander Gyht

        Weitere Angaben über Birgitte Arctander /ANDERSDATTER/

           Notizen (1)

!Birgitte er ikke nevnt i hittil publiserte informasjoner om Gyth/Dass/Agersborg slektene.  Men i et 
dokument på Riksarkivet hvor Alexander Gyth har foretatt en avskrift av et gammelt dikt skrevet av en 
ukjent prest, er det på siste side et notat, som avklarer hvem hennes foreldre var.  Dokumentet er
 transkribert av Bjørn Hassel Nyheim og gjelder antagelig et havari, som må ha berørt familiene. 
Teksten lyder som følger:

"Om den Storre Siøe skade i Gæslingen = Sammen Skrefven af Sl: Hr Mekhel/Metzel? Pastor til
Nærøen findis icke Udj Vort Eye, tror Vesselig den maa findis hoes Ærv: Hederlj Søster Margarete
Ærv. Dassis. Heller og Hederlj H Broder Hr Steen Wirtman, eller og Hans Hederlj Kierreste . Findis
Her Efter noget videre om Søskader Skeed i Nordlandene Eller Jeg og kand Vdspørge Skal det med
dellis. Alexander Gyht".

Når Alekander Gyth skriver "Hederlj Søster" om Margarete og "Hederlj H Broder" om Steen Wirtman,
må det bety at Margarete og Birgitte var søstre, og at Steen Wirtman var deres halvbror . Birgittes
foreldre var altså Anders Sørensen, kapellan i Vefsn og hans hustru Elisabeth La uritzdatter Arctander.
Det må dessuten bemerkes at Alexander stavet sitt etternavn Gyht, og i kke Gyth. Petter Dass var
altså Birgittes og Alexanders svoger.

       Quellen (2)

• Hoved kilder: Se kommentarer Flere kirkebøker og slektsbøker
• Alexander Gyhts notat Alexander Gyht

Notizen (1)

!Hans virke som kapellan var i Domkirken i Trondheim. Han var en høyt ansett og dannet mann 
som hadde studert  ved flere utenlandske universiteter. Han malte portett fantes tidligere i Vaagan 
kirke i Lofoten, liks hustruens. Ekteparet hadde 12 barn.

!Søsters ektemann, 11. gen med Sture Smidt som første gen.

!Records: Emilie Bernhoft:"Stamtavle over slekten Bernhoft"; p 2, 108-115,

235-244. Norske samlinger ved Chr. Lange I, p 94.

Norske Riksregistranter III, 437.

Ancestral file (TM) - ver 4.10.

!Hr Lars (Lauritz) døde plutselig under gudstjenesten mens det var pest.

Han var residerende kapellan til Domkirken i Trondhjem.

Giftermålet er oppgitt til 25. søndag etter Trinitatis i 1609, men den datoen finnes ikke i 1609.

I 1610 er 25. søn. e. Trinit. den 25. november, og i 1608 er 25. søn. e.

Trinit. den 13. november.

!AFN:N540-7M

Quellen (3)

• Hoved kilder: Se kommentarer Flere kirkebøker og slektsbøker

• min familiefil Aslak Danielsen

• Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl

• Han bodde som fostersønn hos morbroren Søren Tollefsen i hush nr 250 i 1701 på Nedstrand strandsted, Tysvær-7. Han er ført i manntallet 1701 som Thollef Thollefsen 10 år.

• Han er nevnt den 15 jan 1707 på Sørtveit, Nedstrand, Tysvær-6 som 13 år gammel stesønn, født på Toftøen.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 4 feb 1707 på Haugesund strandsted, Haugå, Skåre. Han er ført som Tollef Tollaksen, 15 år, født på Toftøen. Han bor hos sin morbror, Søren Tollefsen Eeg.

• Han bodde i hush nr 17 fra ca 1724 i Kopervik.

søster Gertrud Wittorp (født Rathlou)

About Berethe Arentsdatter

Utdrag fra Hemnes Gård og Slekt, s. 376-383

65. Hemnes

BRUK II

2) Peder Anderssøn, død 1714, sønn av f. br., bygdefarskipper og lagrettesman, var bruker fra 1693. Angivelig 50 år ved M 1701. G.m. Berit Arntsd., jordsatt 9.2.1746.

Barn:

1. Anders, 6 år (4 Hestnes) og

2. Arnt, 4 år 1701, nevnt i fars skifte 1715,

3. Ane, f. ca ‑02 (59 Sætra bnr. 2),

4. Rasmus, f. -05, i tjeneste på Dønna ved mors skifte 1744,

5. Hans,.‑08 (98 Straumen),

6. Berit, f. -12, gift 1733 med Johan Jakobsen 59 Sæteren, til Sør-Solvær i Lurøy, skifte etter Berit 1755,

7. Peder, f. -14 (Bruk I Selfors NR).

Dessuten kjennes fra skiftet

8. Marite, f. 1698, d. ca 1773, gift 1716 med Gabriel Nilsen 136 Fjelldal, til Hansgården på Ytteren i Rana, skifte 1773, og

9. Maren, f. 1700 (42 Mula),.

Ved skiftet etter Peder 1715, var boets brutto 243‑0‑15. Bøker: Gerners postill og 2 andre. Jekt på 20 lester, 4 år gl. Husdyr: 1 hoppe, 13 kyr, 5 kviger, 1 dalokse, 14 sauer, 12 jømmer.

https://caolsson.wiki.zoho.com/065-Hemnes.html?pid=162645000000024007

------------------------------------------------------------------------------------------------------

BERETHE ARENTSDATTER

http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I30274&tree=Roy

Familie: Ektemann Peder Andersen Født Ca. 1651 Hemnes Bruk, Hemnes, Nordland - Død 1714 Bruk II, Hemnes, Nordland. Gift Ca. 1695

Barn:

1. Anders Pedersen Født Ca. 1695 Hemnes Bruk, Hemnes, Nordland - Død 1760 Hestneset, Hemnes, Nordland.

2. Arnt Pedersen Født 1697 Bruk II, Hemnes, Nordland.

3. Marite Pedersdatter Født 1698 Bruk II, Hemnes - Død Ca. 1773 Hansgården, Ytteren, Rana, Nordland.

4. Maren Pedersdatter Født Ca. 1700 Bruk II, Hemnes - Død 26 Juni 1768 Bruk I, Mula, Hemnes.

5.Anna Pedersdatter Født 1702 Hemnes, Nordland - Død 20 Januar 1769 Sæteren, Hemnes, Nordland

6. Rasmus Pedersen Født 1705 Bruk II i Hemnes, Nordland.

7. Hans Pedersen Født 1708 Bruk II, Hemnes, Nordland.

8. Berit Pedersdatter Født 1712 Bruk II, Hemnes, Nordland.

9. Peder Pedersen Født 1714 Bruk II, Hemnes, Nordland.

--------------------------------------------------------------------------

Fam. 2: Hans Andersen Selfors 1685 - 1740. Vielse etter 1715.

Barn: Elen Adelus Hansdatter, døpt 28 nov. 1717 i Hemnes kirke

----------------------------------------------------------------------------------------

Skifte etter Bereth Arentsdatter, Selfors, ble holdt 3 aug. 1744 på gården Selfors i Ranens prestegjeld

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24844/129/

----------------------------------------------------------------------------------------

Berit giftet seg med Lensmann Per Anderssøn, sønn av Styrmand Anders Christenssøn og Ukjent. (Lensmann Per Anderssøn ble født i 1652 i Hennes, Hadsel, Nordland og døde i 1716.)

måske begravet 12.april ellers død den dag  født 1483 ?

søskende: Anne Rathlou, Hans von Rathlou

måske navn Sigfrid Heesten  ? nej

bror Hartvig Heesten

• til Gneningen (Hansühn S.), som han og hans hustru arvede, født omkring 1500, imm. 1520 i Leipzig (de Rixdorf), hyldede 1523 (til Gneningen), 1546-50 amtmand på Steinburg, 1548 landfoged i Wilstermark, betalte samme år Frøkenskat og 1558 Romertog af Gneningen, 1556-59 provst i Preetz, 1559 Staller i Strand, 1569 til Gneningen, boede 1575 i Hasstrasse i Kiel.

Anna var hjemmeværende husmor som passet barna under oppveksten. Hun ble enke i 1947, og hun bodde de siste årene i Skuggen -Nørvasundet i Ålesund.

Anna ble gravlagt fra Borgund Kirke.

Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711.

Det ser ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt.

Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. På lokket var initialene AHDN og innskrift: «Jesus Christ er mit Liv. 1711».¹⁰⁶

Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn ?

Efter hun ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap. Jens Schjelderup i Hamarøy. I 1701 bodde hun på Tovik i Trondenes med sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 år g

Han brukte Dønheim (Teigeplassen eller Stokkemyra) bnr 4.

Plassen vart ca 1873 fråskild Kristiangarden, Øvre Furset, og han bygde husa der ca 1873,

dvs ei røykstove og ei løe med steinfjøs (sjå måleri av 1942).

Han var fødd på Teigeplassen (Dønheim) på Øvre Furset.

Han gjekk i skreddarlære hos Drege på Stranda og kom til Sykkylven i 1899/1900

der han byrja skreddarverkstad. Starta skreddarverkstad/konf.fabrikk i Sykkylven 1900.

Bygde hus på Aure bnr 34/37.

Kjøpte "Hotel Søndmøre". Bygde hus på Klokkerhaug bnr 10 i 1918.

Bygde hus på Klokkerhaug bnr 11 i 1922.

Krigshistorie:

http://www.nb.no/nbsok/nb/e15ceaead5065b30dbb7a21ee8e3b33f?index=1#0

måske Fr. Heesten (født von Brockdorff)   far Sigfrid Heesten  ???

født 1395 ??

(Tillef), var 1432 en af Hertug Adolfs Udsendinge ved Mødet i Horsens, nævnes 1440, beseglede 1443 til Vitterlighed med Claus Podebusk, var 1450 Ridder, udstedte 1456 paa Tranekær Slot til Raadet i Lübeck en Erklæring om at han aldrig havde drevet eller vilde drive Sørøveri mod lybske Borgere, var 1460 en af Garanterne for Kong Christierns Gældsforskrivning til flere Adelige, deriblandt Hartvig og Henrik Reventlow, var 1465 Rigsraad, da han beseglede Forliget mellem Kong Christiern og Biskop Jens i Upsala, beseglede 1469 Adelsforbundet i Kiel og 1470 Konkordaterne i Segeberg, var 1471 forlenet med Vester Herred, ejede 1472 Gram, og Steensgaard i Fyen, sammen med Svogeren Anders Joehimsen (Bjørn), købte før 1476 Tovskov i Sommersted Sogn 1 Aug. 147(5?). Gift m. Sophie (F.: Jakob Andersen (Bjørn) til Voergaard og Margrethe Povlsdatter), var 1476 Enke, da hun gav Gods til St. Hans Kloster i Odense for Sjælemesser.

Store Norske leksikon:

Erik Bredal, norsk geistlig av dansk herkomst. Biskop i Trondheim fra 1643; ofte betegnet som en av de betydeligste norske bispeskikkelser i gammel-luthersk tid. Han utarbeidet en skoleplan som han påla alle proster og prester i sitt bispedømme å etterleve, med tvungen skole- og eksamensplikt for alle barn fra 8 års alder. Planen og påbudet vakte slik motstand både blant allmuen og innen presteskapet at myndighetene måtte megle i striden.

norsk wikipedia:

Erik Bredal ble student i 1629. To år seinere ble han hører ved Nykjøbing skole og rektor der i 1633. Han hadde permisjon i perioden 1637-1639, da han studerte i Rostock^[1] og ble magister i 1639. I 1640 ble han sogneprest for Frelsers kirkes menighet i Kristianshavn i København.

Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Jenssøn Schjelderup, som hadde søkt avskjed. Bredal betalte 500 rdl i pensjon i året til forgjengeren – som døde etter 4 år.

Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over. Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold, at de heller tok andre jobber. Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp i de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet.

Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien. Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for bl.a. å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin.

Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i ei muret familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros Domkirke. Han er holdt for å ha vært en dyktig biskop.

Seglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (Danske Magazin). Biskopens oldefar, Niels Bredal, skrev ei bok om barneoppdragelse, Børne Speigel eller Børnespejl som det står i 2. utgave. Denne kom ut i København i 1568. Der finnes bl.a. den kjente bordbønnen Udi IESV Naffn gaa wi til bord.

Begivenheder i hans liv:

• Beskæftigelse: Biskop i Trondheim 1642 -.

• Beskæftigelse: Student, 1629.
Blev student 1629.

• Beskæftigelse: Hører til, 1631.
Hører ved Nykjøbing [på Falster] skole 1631.

• Beskæftigelse: Rektor, 1633.
Hører ved Nykjøbing [på Falster] skole 1631 og Rektor 1633. I dette embede som han imidlertid forlod i 1637-1639 for at studere i Rostock, virkede han til 1640. Da blev han kaldt til Sognepræst for den netop fullførte Frelsers kirkes menighed på Kristianshavn [i København], hvor han præikede både på dansk og tysk.

• Beskæftigelse: Biskop, 10 Januar 1643, Tronhjem.
Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til bisp i Trondhjem efter bisp Peder Jenssøn Schjelderup. Han ble i denne stilling i 29 år.

• Sygdom: Død, 1669.
I 1669 faldt han i hård sygdom og døde i 1672. Dødsdagen har været angivet til 22. Januar, og dette er antagelig rigtigt, for Arnoldus de Fine blev 11. juli 1671 vice superintendent under Bredal og blev ordineret allerede 25. januar 1672. Melchior Augustinussen anfører natten mellem 15. og 16. Maj og fortæller at begravelsen foregik 6. Juni "med hederlighet for bispestolen i domkirkekoret". Bredals grav kan nu ikke påvises.
Lysaker "Nidaros Erkebispestol og Bispesete 1136-1953", skriver at han døde i Trondheim den 18. mai 1672.I Trondhjems videnskabsselskab samlinger (se Catalog 1808 s. 493) findes blandt manuskripter i folio nr. 41: "En samling af adskillige trondhjemske sager og især Trondhjems biskoper angående nemlig: A) Biskoperne Eric Bredal". Der findes det  såvidt vides ingen oplysninger om bispens afkom.

Antagelig gift to eller tre ganger. Bodde 1664-1686 på Myklebostad og brukte Barøy i tida 1674/76. Han bygsla også Selsøy. Han var antagelig også jekteskipper som faren. I 1688 hadde han overtatt lensmannsombudet og farens bruk på Hegstad. I 1701 er han død og enka Maren Christendatter sitter på gården med to drenger og en fostergutt.

I følge skifte 11.6.1732 etter Anne Nielsdtr. Gausvik, hadde Niels Jonsen 5 barn

I 1723 er det omtalt en liten bekkekvern på Hegstad. Men etter det folk vet, dro de alltid til Gausvika i Sandtorg for å få male kornet sitt. Oppsitterne i Gausvik fikk så sent som som i annen halvdel av 1800-tallet i stand et stort møllebruk, og her tok de imot korn til formaling.

Beseglede 1469 privatforbundet i Kiel og kaldes da Detlev van Buchwald Detleuesson, ligeledes i 1470 da han beseglede stadsfæstelsen på ditmarskernes privilegier, skrives samme å r "til Borstel" og mæglede da i en trætte mellem Eler Mistorp og Reinfeld kloster.

&nbsp

Kaldes 1474 Detlev van Buchwald, der jüngere. Beseglede 1486 med Detlev von Buchwald til Hasselburg , i 1488 sammenmed sin fætter Hans von Buchwald til Ekelstorf. Var 1490 med sin broder Jasper Detleusson forlover for Henning Pogwisch Henningsen og ligeledes med begge sine brødre 1491 for samme og 1495 sammen medsin broder hr. Johan forlover for hr. Hans Ahlefeldt.

&nbsp

Faldt i slaget ved Hemmingstedt i Ditmarsken.

Dødfødt jente f. 1770.

&nbsp

Jakob og Inger bodde på Balstad i Tjeldsund.

&nbsp

Jakob fikk bøgselsbrev på sin part 07.09.1757 på 1/2 vog i Balstad i Tjeldsund, trolig bruket etter Ole Zakariassen. Manntallet for ekstraskatten 1762 forteller at Jakob "er i fattig tilstand".

De er oppført med 6 barn.

Deponerte fra Trondheim, immatrikulert ved Københavns Universitet 3. nov. 1651 under navnet Erasmus Arvoni. Da visepastoren i Trondenes, Ole Feld (Olaus Feldius Olai) i 1666 skulle foreta en reise til Bergen, bad han sin «hæderlige og kiere medbroder Herr Rasmus Arfvesøn» om å lage et nytt manntall for Trondenes. Og i presten Felds fravær forfattet han dette og underskrev seg 6. aug. 1666: Rasmus Arffvedson. Et noe defekt segl finnes der også.

En tid senere (ca. 1670?) ble han selv visepastor i Trondenes, og ble der til sin død. Hans enke nevnes 1677-79.

Fra http://www.petterdass.no/ipub/pages/margrethes_kafe.php :

Margrethe Andersdatter (1650-1733). Hun var datter av Elisabeth Lauritzdatter og kapellan i Vefsn Anders Sørensen. Som ung opplever hun fornedrelsen å bli gravid med sin halvbrors huslærer, Petter Dass, uten å være lovlig gift. Margrethe og Petter ble trolovet i 1671 og fikk et barn i 1672 på Dolstad prestegård i Vefsn, men det er usikkert hvilke kjønn barnet hadde. De ble gift 17. september 1673 etter at Petter hadde fått kongelig tilgivelse for sitt leiermål. Begge måtte bøte med henholdsvis 12 Rdl og 6 Rdl for lovbruddet. Pengene ble innkrevd av Petters stefar, fogden Broch. Deres første barn døde senere på Nesna, mens Petter var kapellan der, trolig omkring 1680. De fikk to sønner senere, begge født på Nesna. Laurits (Lars) (1674-1688), han døde enten i Bergen eller på vei til Latinskolen i Bergen, Anders (1675-1736), han ble farens etterfølger som sogneprest og prost til Alstahaug.

Margrethe er lite synlig i den offisielle historien om Alstahaug, men som prestekone og husfrue i et av Nord-Norges rikeste sogn hadde hun viktige arbeidsoppgaver. Det å sørge for mat til alle, både tjenestefolk, familie og besøkende, var en av de viktigste oppgavene for en husfrue. Hun hadde fornemt dekketøy, og kunne servere kaffe fra sølvkanner. Tjenestepiker hadde hun også til hjelp, men satt likevel med et overordnet ansvar. Prestekonene ble ofte sett på som "mor" for sognets folk. Disse kvinnene måtte være både kunnskapsrike og praktisk anlagt for å fylle en slik rolle. Etter at sykdommen hadde rammet ektemannen, fikk hun en ekstra omsorgsoppgave. I diktet hvor Petter Dass beskriver sin sykdom, sender han også sin omtanke til sin Margrethe:

Min Qvinde, som vel tusend gang

Har hørt min suk og jammersang,

Ved neppelig paa hvilken sted

Hun være vil for yncksomhed.

Margrethe Andersdatter Dass døde i 1733, 83 år gammel.

Fra Simon Ellefsens nettside:

hendes haand, der findes i hans dagbog i anledning af deres yngste

Gardkone på Øye i Eidsdal

Brit eller Brite var den eine av Siver Knutsson Øyes to døtre. Ho fekk garden, og gifte seg med Gunder (Gunnar) frå Vesterås i Geiranger, som må ha vore noko eldre enn ho.

Brite og Gunder fekk to søner, Halkjeld og Siver.

Brite gifte seg oppatt med Nils Jakobsson Heggen. Dei fekk fem born, Gunder, Jakob, Mali, Marte og Knut.

Skifte etter Brite 12. jaunar 1752.

Gift med Iver Serkvesson Overaa.

Det var fortalt at hun høstene brukte å gjøre en reise til Sunnylven, opp bygda til Stryn og videre til Gloppen. Hun hadde slekt langs hele veien, og selvsagt var det for å besøke dem, men folkesnakket ville ha det til at hun dro for å kreve inn toll og tiend.

Gift med Iver Serkvesson Overaa.

Det var fortalt at hun høstene brukte å gjøre en reise til Sunnylven, opp bygda til Stryn og videre til Gloppen. Hun hadde slekt langs hele veien, og selvsagt var det for å besøke dem, men folkesnakket ville ha det til at hun dro for å kreve inn toll og tiend.

Gunder kom frå Geiranger. Garden Vesterås eller Vistrås ligg innerst i fjorden.

&nbsp

På Vesterås i 1666 er Halkjell Gunnarsson brukar, 32 år gamal (f ca 1634, d ca 1680), g.m Synnøve Andersdotter (d. ca 1709) (Synnøve gift 2.g. Lars Pedersson). Synnøve og Halkjell har sonen Peder Hallkjellson 10 år (f ca 1656). Synnøve og Halkjell har borna Gunnar Halkjellson og Marit Halkjellsdotter g.m Peder Larsson Flydal.

&nbsp

(Lillebø, Bygdebok for Sunylven og Geiranger)

&nbsp

Ein Gunnar Halkjellsson på Ellinggarden, Vesterås er 30 år i 1680 (f ca 1650, d ca 1710). Norddalsboka oppgir fødselsår ca 1671 for Gunder.

&nbsp

Han var gift med Brite Sjursdotter, og det er skifte etter han i Dale 1710.

&nbsp

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Sunnmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 03 , 1707-1710, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

&nbsp

Merknader: Fol. 424-861. Nytt register.

&nbsp

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24546/368

&nbsp

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090123680368.jpg

Håkon Brun 04052013:

LAVANGEN:
 Et brev skrevet i Bergen 25. august 1479:
 Thess kenniss eg Eileff Olaffson med thesso mino opne breffe at eg haffuer selt skieligum manne Gunnar Jonssyni radmann i Bergenoc Kristin Rolffs dotter eigin kona hanss eit halfft spans legæ i Stakaass. timberhogh i Sandadal ok allann Løffanger sem ligger i Trondenes sockn i Tiella sund med allum them lutum oc lunendum sem ther til liggia eller legith haffa ffra fforno oc nyo innan gardz oc vtan med hollt oc haga. vatn oc veidestoda a ffioll oc i fioru i mindre luth oc meira eingo vndan skillde ffrij oc ffrelst oc akørolaust ffore hueriom manne. ffra mig oc minum erffingium oc vnder fforde Gunnar oc Cristin oc theirras erffingia til øuirdelige eignar. kennis eg ffornemffdur Eileff at eg haffuer vppboret fførsta peninga oc øffsta oc alla thar i mellum aff adersagde hion. effter thy sem i kaup vort kom suo at meg vel at nøgher. til ytermeire sanninde her om tha bad eg thessa goda menn sem suo heita Hans lagman i Bergen, Endrid Suennsson radmann thar samestadz at hengia sin incigle med mine incigle ffore thetta breff sem giort var i Bergen dagin nøst effter Bartolomei apostoli anno domini mo cd lxx ix.

 Oversatt til norsk: Eilif Olafssön selger til Gunnar Jonssön, rådmann i Bergen, og hans hustru Kristina Rolfsdatter 1/2 spanns Leie i Stakaas, tømmerhogst i Sondedal og hele gården Lofanger i Tjeldsund i Trondenes sogn (Senja). Lofanger er altså den gammelnorske formen for Lavangen.

MATRIKKELGÅRDEN BØ

(G.nr. 17.)

1567: Skyld: 1 ½ våg råskjær; denne skylda var siden konstant.

1723: .Jorda ligger solvendt, er dyp og våt og utsatt for nattefrost, men er lett å drive. Mye av høyet høstes i utslåtter. Skog nok til brensel og god løvskog til ”stafver” (garnkavl). Ingen husmannsplass og ingen kvern til gården.

1820: Jordveien er temmelig god til høyavl. men usikker til korn pga frosten. Jordbunnen består av mold, sand og myr, er dyp, fuktig og lettdreven og kan forbedres. Havnegangen er god, men noe besværlig, og vedskogen dekker mer enn behovet. En stor elv har møllefall, og her fins også en del laqks.

EIERE: Bø tilhørte erkebispestolen i Trondhjem i tiden før Reformasjonen, og fikk samme skjebne som nabogården Stor- Skånland (se der).

I årene 1798-1805 ble Bø kjøpt av oppsitterne for en samlet kjøpesum av 290 rdlr. Brukerne har senere eid sin jord.

BRUKERE: Erik Iversen og Ole Mogensen var kongens leilendinger på Bø 1567.

Gårdens brukerhistorie for 1600-tallet er så innviklet og opplys­ningene så mangelfulle at det er umulig å gi noen tilfredsstillende framstilling av den. I 1609 var halve skylda brukt av Peder Edissen, og etter hans død, ca. 1630. av sønnen Ole Pedersen. Han flyttet fra gården etter få år, og jordeparten ble en tid liggende øde. I 1639 bygslet så Nils Nilsen denne jorda, men omkom på sjøen 1650 «oc mistede sit Gods». Enken, Else Jakobsdtr., satt igjen i stor armod, og bruket ble nå delt mellom flere leilendinger. Den andre halvparten av Bø hadde i 1609 to brukere: Ole Helsing (fra Hälsingland i Sverige) og Haldor Johnsen. De døde begge kort tid etter, og skylda ble delt i tre 18-marksbruk, hvor brukerne skiftet ustanselig. I 1645 ble det tatt opp tingsvitne for at to av disse leilendinger var så fattige, at de var ute av stand til å betale skatt.

I 1660 var skylda fordelt mellom 5 oppsittere, men dette ble en foreløpig klimaks. To familier samlet jorda igjen i de følgende årene.

Johannes Olsen (f. ca. 1610, d. ca. 1700), fikk alt i 1639 bygselbrev på et 18-marksbruk, og var ikke av de som måtte fritas for skatt. Han satt som leilending på Bø i omkr. 60 år, og brukte ved sin død omtrent halve gården.

Asbjørn Johannesen (f. 1651) overtok etter faren 1700 og karak­teriseres som en «hjelpelig holden Bonde». Etter 1711 giftet han seg med Elen, datter av Mikkel Asbjørnsen på Stor-Skånland. De var for gamle til å få barn, og da Asbjørn var 87 år, avsto han bruket «med sin Hustrues Samtøcke» til Peder Rafaelsen Harr (f. 1698, d. 1756), mot å nyte et etter forholdene stort kår: fôr til 2 kyr og 4 sauer og 1 tne. korn sådd og høstet hvert år. Far og sønn hadde da tilsammen vært leilendinger på Bø i nøyaktig 100 år.

Første representant for den slekten som samlet andre halvdelen av Bø, het 1) Nils Hansen. Han nevnes første gang i 1645 og var da visstnok husmann på Stor-Skånland. Omkr. 1650 overtok han en jordepart på Bø, og døde her 1665, 70 år gammel ( ! ). Enken, Birgitte, og hennes fire barn: Hans, Nils, Asbjørn og Elisabeth, fortsatte å drive bruket. Eldste sønn, 2) Hans Nilsen (f. 1656, d. 1716), ble fra 1679 den offisielle leilendingen, men han var ugift og holdt hus sammen med sine tre søsken. Da Hans døde 1716, overtok yngste bror, 3) Asbjørn Nilsen (f. 1661, d. 1741), bruket. I 1723, i sitt 62. år. ble han bøtelagt for «fortidlig Børneafling med sin ægtequinde Ingeborg Nilsdtr.». Barnet døde, og 6 år senere måtte han «formedelst Alderdom» avstå halve bruket til 4) Peder Rafaelsen Harr. I 1741 bygslet Peder også resten av bruket etter Asbjørn, og satt fra da av med hele gården Bø.

Peder var født på nedre Lavangen og tilhørte den gamle Harr- slekten, som kom til Trondenes omkr. 1660. Han var gift ca. 1729 med sitt søskenbarn, Berthe Andersdtr. Harr fra Renså, som døde 1763 på Bø; barn: Mette Kristine f. ?, Rafael f. ca. 1731, Anders f. 1735, Hans f. 1737, Ole f. 1739, Iver f. 1740, Peder f. 1743, Helene f. 1745 og Anne Marie f. 1750. Peder tilhørte bygdas stor­bønder, og det ser ut til at han la større vekt på gårdsbruket enn vanlig var i samtiden. Ved skifte etter ham, sl. 17/8 1756, regnes opp en imponerende buskap: 3 hester, 14 kyr, 8 ungfe, 20 sauer og 9 geiter. Boet satt dessuten inne med en beholdning på 24 tnr. korn. Peder var den første på Bø som hadde kvern i Trøselva. Da gjelda i Bergen, 72 rdlr.. var betalt. var det 95 rdlr. igjen til arvingene. De to eldste sønnen overtok hver sin halvpart av gården