Store Norske leksikon:
Erik Bredal, norsk geistlig av dansk herkomst. Biskop i Trondheim fra 1643; ofte betegnet som en av de betydeligste norske bispeskikkelser i gammel-luthersk tid. Han utarbeidet en skoleplan som han påla alle proster og prester i sitt bispedømme å etterleve, med tvungen skole- og eksamensplikt for alle barn fra 8 års alder. Planen og påbudet vakte slik motstand både blant allmuen og innen presteskapet at myndighetene måtte megle i striden.
norsk wikipedia:
Erik Bredal ble student i 1629. To år seinere ble han hører ved Nykjøbing skole og rektor der i 1633. Han hadde permisjon i perioden 1637-1639, da han studerte i Rostock[1] og ble magister i 1639. I 1640 ble han sogneprest for Frelsers kirkes menighet i Kristianshavn i København.
Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Jenssøn Schjelderup, som hadde søkt avskjed. Bredal betalte 500 rdl i pensjon i året til forgjengeren – som døde etter 4 år.
Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over. Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold, at de heller tok andre jobber. Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp i de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet.
Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien. Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for bl.a. å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin.
Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i ei muret familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros Domkirke. Han er holdt for å ha vært en dyktig biskop.
Seglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (Danske Magazin). Biskopens oldefar, Niels Bredal, skrev ei bok om barneoppdragelse, Børne Speigel eller Børnespejl som det står i 2. utgave. Denne kom ut i København i 1568. Der finnes bl.a. den kjente bordbønnen Udi IESV Naffn gaa wi til bord.
Begivenheder i hans liv:
• Beskæftigelse: Biskop i Trondheim 1642 -.
• Beskæftigelse: Student, 1629.
Blev student 1629.
• Beskæftigelse: Hører til, 1631.
Hører ved Nykjøbing [på Falster] skole 1631.
• Beskæftigelse: Rektor, 1633.
Hører ved Nykjøbing [på Falster] skole 1631 og Rektor 1633. I dette embede som han imidlertid forlod i 1637-1639 for at studere i Rostock, virkede han til 1640. Da blev han kaldt til Sognepræst for den netop fullførte Frelsers kirkes menighed på Kristianshavn [i København], hvor han præikede både på dansk og tysk.
• Beskæftigelse: Biskop, 10 Januar 1643, Tronhjem.
Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til bisp i Trondhjem efter bisp Peder Jenssøn Schjelderup. Han ble i denne stilling i 29 år.
• Sygdom: Død, 1669.
I 1669 faldt han i hård sygdom og døde i 1672. Dødsdagen har været angivet til 22. Januar, og dette er antagelig rigtigt, for Arnoldus de Fine blev 11. juli 1671 vice superintendent under Bredal og blev ordineret allerede 25. januar 1672. Melchior Augustinussen anfører natten mellem 15. og 16. Maj og fortæller at begravelsen foregik 6. Juni "med hederlighet for bispestolen i domkirkekoret". Bredals grav kan nu ikke påvises.
Lysaker "Nidaros Erkebispestol og Bispesete 1136-1953", skriver at han døde i Trondheim den 18. mai 1672.I Trondhjems videnskabsselskab samlinger (se Catalog 1808 s. 493) findes blandt manuskripter i folio nr. 41: "En samling af adskillige trondhjemske sager og især Trondhjems biskoper angående nemlig: A) Biskoperne Eric Bredal". Der findes det såvidt vides ingen oplysninger om bispens afkom.