Jekteskipper og gjestgiver i Vetterøya i Væran, seinere til Skjerstad.Kilde: Bodin Bygdebok 2-3 s.758
"Vetterøya - samlet på ny (skyld: 1 1/2 våg )12.juni 1798 får Jørgen Hartgen for kjøpesummen 92 spd. skjøte på den gamle odelsgodsparten i Vetterøya, og i hans tid blir så gården også "på papiret" handelsleie.Da det gikk ut med Hartgen, ser det ut til at gården først noen år var uten oppsitter og trulig ble brukt fra Vokkøya. Men 2.desember 1812 gir prost Schytte bygselbrev på 1/2 våg i Vetterøya, og 27.mai 1815 utsteder Christian Jakhelln kjøpekontrakt på sin vågspart til Østen Angell Dreyer."Kilde: Bodin Bygdebok 2-1 s.331
"EiendomsforholdVetterøya skyldte fra gammelt 1 1/2 våg og var delt i to eiendomsparter ( 1-2):1) Odelsjorda. Først på 1600-tallet eier oppsitteren Ingebrekt Tryggson i Tryggården 1 våg i Vetterøya, og det er trulig at denne jorda gjennom generasjoner hadde fulgt hans slekt. Enda ei tid tilhørte vågsparten i Vetterøya brukerne, men jorda må ha blitt pantsatt og seinere gått tapt for folket på gården. 1647 eier rikmannen Christian Christopherssøn i Hornindal 1 våg i Vetterøya, og 1661 har denne parten kommet over til futen Michel Olufssøn Storm på Løp. Men Michel Storm kom til slutt i underbalanse med regnskapene, og i mai 1683 ble bl.a. den jorda han eide i Vetterøya, utlagt kongen. Den gamle sjøleierparten i gården var så krongods til 1799, da oppsitteren Jørgen Blix Hartgen fikk skjøte på jorda."Kilde: Bodin Bygdebok 2-1 s.325.326
"VetterøyaAne Olsdatter står ennå i 1801 som bruker av Værøy kirkes tredjepart av Vetterøya. Navnet hennes er i dag bevart i stedsbetegnelsen "Ane Olsdett-kjken" lengst aust på Austerøya. Detr er trulig Ane stelte seg til mat når hun arbeidet i nærheten.Liksom Ane Olsdotter skulle Jørn Harken, som folk sa, få navnet sitt knyttet til en lokalitet i Helligvær. På et lite skjær mellom Værholman i Øksnøya i Søevær skal han ha seilt seg opp med jekta, og dette har senere hett Harkenskjær.
Da Ane i Vetterøya døde eller omsider måtte opplate jorda, ble også denne delen av gården tatt over av Jørgen Blix Hartgen, som i 1798 hadde kjøpt den gamle odelsparten i Vetterøya. Dermed var Jørgen blitt den første sjøleier på gården siden begynnelsen av 1600-tallet. Nå ble Vetterøya igjen skipperleie og for første gang også i navnet handelssted. Alt 4.mai 1797 hadde nemlig Jørgen Hartgen inngått avtale med en del "Almuens-mænd" fra Briksvær, Helligvær og Lyngvær "angaaende et Skipperbrugs Opprettelse paa et for dem beqvemt Sted". Og 10.november 1798fikk han så kongelig bevilling på drift av gjestgiveri og bondehandel i Vetterøya.Avgifta ble 7 daler i året, 1 daler mer enn Mons i Givær et par år senere måtte betale.
Men Jørgen Hartgen skule ganske snart komme opp i økonomiske vanskeligheter. Tradisjonen forteller at Jørgen tok ut varer - i første rekke brennevin - hos Jakhelln i Hundholmen. Og da han ikke greidde å betale, slo kjøpmannen til seg jorda. Nå ser vi av panteboka at Hartgen etter forlik 11.september 1809 overdrog den delen av Vetterøya han eide, til prokurator Marcus Torberg Hegge i Trondheim. Men 24.mai 1811 selger Hegge bruket til Christian Jakhelln."
Kilde: Bodin Bygdebok 2-1 s.318-320
1767 - 1842 (74 år)
