Håkon Brun 04052013:
LAVANGEN:
Et brev skrevet i Bergen 25. august 1479:
Thess kenniss eg Eileff Olaffson med thesso mino opne breffe at eg haffuer selt skieligum manne Gunnar Jonssyni radmann i Bergenoc Kristin Rolffs dotter eigin kona hanss eit halfft spans legæ i Stakaass. timberhogh i Sandadal ok allann Løffanger sem ligger i Trondenes sockn i Tiella sund med allum them lutum oc lunendum sem ther til liggia eller legith haffa ffra fforno oc nyo innan gardz oc vtan med hollt oc haga. vatn oc veidestoda a ffioll oc i fioru i mindre luth oc meira eingo vndan skillde ffrij oc ffrelst oc akørolaust ffore hueriom manne. ffra mig oc minum erffingium oc vnder fforde Gunnar oc Cristin oc theirras erffingia til øuirdelige eignar. kennis eg ffornemffdur Eileff at eg haffuer vppboret fførsta peninga oc øffsta oc alla thar i mellum aff adersagde hion. effter thy sem i kaup vort kom suo at meg vel at nøgher. til ytermeire sanninde her om tha bad eg thessa goda menn sem suo heita Hans lagman i Bergen, Endrid Suennsson radmann thar samestadz at hengia sin incigle med mine incigle ffore thetta breff sem giort var i Bergen dagin nøst effter Bartolomei apostoli anno domini mo cd lxx ix.
Oversatt til norsk: Eilif Olafssön selger til Gunnar Jonssön, rådmann i Bergen, og hans hustru Kristina Rolfsdatter 1/2 spanns Leie i Stakaas, tømmerhogst i Sondedal og hele gården Lofanger i Tjeldsund i Trondenes sogn (Senja). Lofanger er altså den gammelnorske formen for Lavangen.
MATRIKKELGÅRDEN BØ
(G.nr. 17.)
1567: Skyld: 1 ½ våg råskjær; denne skylda var siden konstant.
1723: .Jorda ligger solvendt, er dyp og våt og utsatt for nattefrost, men er lett å drive. Mye av høyet høstes i utslåtter. Skog nok til brensel og god løvskog til ”stafver” (garnkavl). Ingen husmannsplass og ingen kvern til gården.
1820: Jordveien er temmelig god til høyavl. men usikker til korn pga frosten. Jordbunnen består av mold, sand og myr, er dyp, fuktig og lettdreven og kan forbedres. Havnegangen er god, men noe besværlig, og vedskogen dekker mer enn behovet. En stor elv har møllefall, og her fins også en del laqks.
EIERE: Bø tilhørte erkebispestolen i Trondhjem i tiden før Reformasjonen, og fikk samme skjebne som nabogården Stor- Skånland (se der).
I årene 1798-1805 ble Bø kjøpt av oppsitterne for en samlet kjøpesum av 290 rdlr. Brukerne har senere eid sin jord.
BRUKERE: Erik Iversen og Ole Mogensen var kongens leilendinger på Bø 1567.
Gårdens brukerhistorie for 1600-tallet er så innviklet og opplysningene så mangelfulle at det er umulig å gi noen tilfredsstillende framstilling av den. I 1609 var halve skylda brukt av Peder Edissen, og etter hans død, ca. 1630. av sønnen Ole Pedersen. Han flyttet fra gården etter få år, og jordeparten ble en tid liggende øde. I 1639 bygslet så Nils Nilsen denne jorda, men omkom på sjøen 1650 «oc mistede sit Gods». Enken, Else Jakobsdtr., satt igjen i stor armod, og bruket ble nå delt mellom flere leilendinger. Den andre halvparten av Bø hadde i 1609 to brukere: Ole Helsing (fra Hälsingland i Sverige) og Haldor Johnsen. De døde begge kort tid etter, og skylda ble delt i tre 18-marksbruk, hvor brukerne skiftet ustanselig. I 1645 ble det tatt opp tingsvitne for at to av disse leilendinger var så fattige, at de var ute av stand til å betale skatt.
I 1660 var skylda fordelt mellom 5 oppsittere, men dette ble en foreløpig klimaks. To familier samlet jorda igjen i de følgende årene.
Johannes Olsen (f. ca. 1610, d. ca. 1700), fikk alt i 1639 bygselbrev på et 18-marksbruk, og var ikke av de som måtte fritas for skatt. Han satt som leilending på Bø i omkr. 60 år, og brukte ved sin død omtrent halve gården.
Asbjørn Johannesen (f. 1651) overtok etter faren 1700 og karakteriseres som en «hjelpelig holden Bonde». Etter 1711 giftet han seg med Elen, datter av Mikkel Asbjørnsen på Stor-Skånland. De var for gamle til å få barn, og da Asbjørn var 87 år, avsto han bruket «med sin Hustrues Samtøcke» til Peder Rafaelsen Harr (f. 1698, d. 1756), mot å nyte et etter forholdene stort kår: fôr til 2 kyr og 4 sauer og 1 tne. korn sådd og høstet hvert år. Far og sønn hadde da tilsammen vært leilendinger på Bø i nøyaktig 100 år.
Første representant for den slekten som samlet andre halvdelen av Bø, het 1) Nils Hansen. Han nevnes første gang i 1645 og var da visstnok husmann på Stor-Skånland. Omkr. 1650 overtok han en jordepart på Bø, og døde her 1665, 70 år gammel ( ! ). Enken, Birgitte, og hennes fire barn: Hans, Nils, Asbjørn og Elisabeth, fortsatte å drive bruket. Eldste sønn, 2) Hans Nilsen (f. 1656, d. 1716), ble fra 1679 den offisielle leilendingen, men han var ugift og holdt hus sammen med sine tre søsken. Da Hans døde 1716, overtok yngste bror, 3) Asbjørn Nilsen (f. 1661, d. 1741), bruket. I 1723, i sitt 62. år. ble han bøtelagt for «fortidlig Børneafling med sin ægtequinde Ingeborg Nilsdtr.». Barnet døde, og 6 år senere måtte han «formedelst Alderdom» avstå halve bruket til 4) Peder Rafaelsen Harr. I 1741 bygslet Peder også resten av bruket etter Asbjørn, og satt fra da av med hele gården Bø.
Peder var født på nedre Lavangen og tilhørte den gamle Harr- slekten, som kom til Trondenes omkr. 1660. Han var gift ca. 1729 med sitt søskenbarn, Berthe Andersdtr. Harr fra Renså, som døde 1763 på Bø; barn: Mette Kristine f. ?, Rafael f. ca. 1731, Anders f. 1735, Hans f. 1737, Ole f. 1739, Iver f. 1740, Peder f. 1743, Helene f. 1745 og Anne Marie f. 1750. Peder tilhørte bygdas storbønder, og det ser ut til at han la større vekt på gårdsbruket enn vanlig var i samtiden. Ved skifte etter ham, sl. 17/8 1756, regnes opp en imponerende buskap: 3 hester, 14 kyr, 8 ungfe, 20 sauer og 9 geiter. Boet satt dessuten inne med en beholdning på 24 tnr. korn. Peder var den første på Bø som hadde kvern i Trøselva. Da gjelda i Bergen, 72 rdlr.. var betalt. var det 95 rdlr. igjen til arvingene. De to eldste sønnen overtok hver sin halvpart av gården
1698 - 1756 (58 år)
