Treff 1 til 50 av 787
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1 | "I den tanke at det var Øl drak han afen flaske "Victriololin", hvoraf han uagtet av anvendte midler døde efter omtrent 8 timers forløp" | Schjelderup, Hans Holtermann (I555434)
|
| 2 | "Uekte" barn | Larsen, Andreas Bech (I558984)
|
| 3 | '''Anne Jonsdotter Rønneberg''', gift til Opshaug, Stranda. | Rønneberg, Anne Jonsdotter (I556138)
|
| 4 | '''Arne Jonsson Rønneberg''', ukjend lagnad, ingen kjende born. | Rønneberg, Arne Jonson (I556142)
|
| 5 | '''Gunhild Jensdotter Tafjord''' er nemnd i 1728, elles ukjend lagnad, ingen kjende etterkomarar. | Tafjord, Anne Jensdotter Gunhild (I501648)
|
| 6 | '''Gunhild Jensdotter Tafjord''' er nemnd i 1728, elles ukjend lagnad, ingen kjende etterkomarar. | Tafjord, Anne Jensdotter Gunhild (I558363)
|
| 7 | '''Guri Jensdotter Staby''', gift på Tynnøl. | Staby, Guri Jensdotter (I501646)
|
| 8 | '''Marte Ingebrigtsdotter Gjerde''', gift på Uri med Lars Rasmusson Døving. Åtte born, i alle fall fire veks opp. | Gjerde, Marte Ingebrigtsdotter (I556749)
|
| 9 | '''Ragnhild Nilsdotter Døving''' fødd på Døving, flytte med familien til Alstad ca 1749, gift til Rem 1770, gift 2. gong 1775. | Døving, Ragnhild Nilsdotter (I505018)
|
| 10 | '''Ragnhild Nilsdotter Døving''' fødd på Døving, flytte med familien til Alstad ca 1749, gift til Rem 1770, gift 2. gong 1775. | Døving, Ragnhild Nilsdotter (I519740)
|
| 11 | (63 aar) | Pedersdatter, Syneve (I549763)
|
| 12 | (h) Jens Mortensen von Møinichen, født 09.05.1642 i København, Danmark. Han blev gift med Magdalena Eriksdatter Bredal, gift 1666, født 1645 i Tronheim, Norge, (datter af Erik Andersen Bredal og Johanne Willumsdatter Rogert) død 01.11.1723 i Bergen, Hordaland, Norge. Jens død 15.09.1712 i Bergen, Hordaland, Norge | Bredal, Magdalena Eriksdatter (I525445)
|
| 13 | (h) Jens Mortensen von Møinichen, født 09.05.1642 i København, Danmark. Han blev gift med Magdalena Eriksdatter Bredal, gift 1666, født 1645 i Tronheim, Norge, (datter af Erik Andersen Bredal og Johanne Willumsdatter Rogert) død 01.11.1723 i Bergen, Hordaland, Norge. Jens død 15.09.1712 i Bergen, Hordaland, Norge | Bredal, Magdalena Eriksdatter (I525945)
|
| 14 | (Medical):Han sette til under sildefiske på Vesterålsfjorden, vart funnet i Farveisa. | Johannessen, Johan Edvard (I559084)
|
| 15 | + Erik Berntsens slekt på Google s. 478 + Familien Brown ættetavle III | Iversdatter Munthe, Ingeborg (I558665)
|
| 16 | + Familien Brown ættetavle III | Grøn, Hans Johansen sogneprest til Ørlandet (I558666)
|
| 17 | + Nettet | Falch, Anders Iversen (I558662)
|
| 18 | --Other Fields | Schjelderup, Nils Christian (I555339)
|
| 19 | --Other Fields | Schjelderup, Anne Marie (I555341)
|
| 20 | 1708/09, antakelig usikkert | Tørresen, Hans (I508329)
|
| 21 | 1757 Liland, Evenes, Nordland | Harr, Hans Pedersen Handelsmann i Liland, Ofoten (I558440)
|
| 22 | 20 søndag efter Trefoldighet | Familie F538990
|
| 23 | 20 sond et. trefold. | Willumsdatter, Kirsten (I552895)
|
| 24 | 40 aar | Willemsdatter, Margrete (I549762)
|
| 25 | /no.wikipedia.org/wiki/Anders_Dasst/d0011/g0000017.html#I4884ten Petter Dass, gift med Rebecha Lorentzdtr Angel (1704) og fikk flere barn, deriblant Petter Andersen Dass. Anders Dass gikk på Latinskolen i Bergen. Broren Lauritz (1674–1688) døde samme år som han begynte på Latinskolen i Bergen. Anders studerte videre i København, og studieopphold i Nederland og England. Etter reiser i Europa dro han nordover til Trondheim og Alstahaug. Anders titulerte seg også som magister etter studiene i England. Han underviste unge embedsmannssønner på prestegården i Alstahaug i mange år. i hans dødsbo var det bl.a. over 1000 bøker.Nesna med Ranen kapellani under Alstadhaug prestegjeld, ble etter hans død delt ved at Hemnes med Korgen ble utskilt som eget kapellani under sognepresten i Alstadhaug. Anders Dass har skrevet ned en «Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart», gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskriftofollow">http://www.pergjendem.com/?p=31316. Han studerte i København, England og Nederland. I 1704 tok han magistergraden ved Oxford og ble kallskapellan i Alstadhaug. Da faren døde i 1707, etterfulgte han sin far som sokneprest. Han var også forretningsmann, og han fikk rykte for å være en pengeglad ågerkarl av verste slag. Forholdet til soknebarna ble følgelig dårlig. Et skilderi av Anders Dass, malt sommeren 1728 av Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta gikk tapt under evakueringen fra Finnmark under krigen. Men en svart-kvitt plate av maleriet er befinner seg ved Museet, Arkeologisk avdeling, UiT. Kvaliteten er ikke den beste. -------------------- Sokneprest og senere prost i Helgeland. Studerte i Kjøbenhavn og Oxford i England. Magister. I 1700 fikk han løfte på det store Alstadhaug kall etter sin far til hvis medhjelper han ble utnevnt 6.4.1704. Virkelig sogneprest i 1707 og prost over Helgeland i 1714. han var en uhyre rik mann, eiet et rett betydelig jordgods, men smålig og gjerrig i høy grad. Han etterlot seg bl.a. et stort biblotek. | Pettersen Dass, Anders (Anders /Pedersen/ Dass) (I500237)
|
| 26 | ene Har og Haar, og i senere tid Harr.. Den andre grena holdt til i nord, og giftet seg inn i adelsslekta Benkestok. Slektsnavnet Hàr er svært gammelt, og om betydningen av navnet står det "Det tyder herre som ved sitt (lyse) hår ber merke på si makt og sin vyrdnad"lettet sammen og gikk ut i et rødt band. Samme merke bar ætta i hjelmen.re er Kristoffer Haar prest i Trondenes. Likeså har vi Anna Jonsdatter Haar, d.27.11.1569, gift med Trond Tordsøn Benkestok til Meløy.nken etter Ole Iversen på Haukebø i Trondenes, og flyttet dit, men beholdt likevel jorda i Sør-Lavangen i Astafjord.g ble brukt som føringsfartøy under fiskeriene. I 1670 hadde han leid bort jekta til Peder Fredriksen, Sandtorg, og Rasmus Andersen, Årbogen, som seilte med den til Finnmark. De forliste på turen, og det ble ført en langvarig sak om erstatningsplikten. Peder forlangte 120 rdlr., men underretten tillkjente ham bare 50 rdlr. Denne dommen ble stadfestet av lagtinget på Steigen 1679. Han skaffet seg senere nytt fartøy, og fortsatte jektebruket til sin død. har antatt at det er sammenheng mellom denne og den gamle norske adelsætten Haar til Gjersvik i Sunnhordland. Peder brukte aldri slektsnavnet, og det er ikke umulig at det er hans kone som tilhørte Har-slekten.an være identisk med ±Peder, gift i Nordland», søn af borger i Trondheim Raphael Olsen (skifte 1645) og Elen Mogensdatter (skifte 1639).ævnes som formynder for de mindreårige børn - hvem er han ?oslash;rgen Olsen, 6 år, samt sønnen Rafael Pedersen, 12 uger. Peder bruker også 1 våg i (Sør) Lavangen i Trondenes (se Manntallet 1665/1666 av Börje Jonsson) I en «Fortegnelse paa dj som boer och thilholder J Nordlandene och haffuer taget Borgerschab j Bergen Bye» ca. år 1661 er nevnt «Peder Raffuelsøn, Saltens Fogderie». Tore Hermundsson Vigerust, redaktør.: Vigerust Nett - http://www.vigerust.netFolk og slekt i gamle Trondene, Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen, Fam. 1048., s. 485, 1000=I16766&ged=gendata.ged" rel="nofollow">http://www.velogen.net/individual.php?pid=I16766&ged=gendata.gedollow">http://vestraat.net/iea-o/p144.htm#i6117 | Harr, Peder (Peder /Raphaelssøn/ Har Peder /Raphaelssøn/) (I500334)
|
| 27 | på Ørsnes i Vågan, hvor barna hans var født. Gift med Mette Olsdatter Nysted, f.1669, d.14. 5.1733. Han løste striden om gårdpartene på Liland mellom svigerfaren Oluf Hansen Nysted og Knud Ingebrigtsen Aas ved å ta halve Nedre Liland tilbake på odel og fikk derved hånd over det gamle kremmerleiet. For å trygge sin stilling overfor Knud Aas tok han borgerskap i Bergen 29. 8.1720, og gjenopptok nå kremmerhandelen på Liland. Man antar han tilhørte den gamle nordlandske adelsslekten Har eller Haar. Han eide flere gårder i Ofoten og hevdet sterkt sin forrett til handel i fjorden. Da han fikk lest opp sitt borgerbrev på vårtinget 1720, fikk han kjennelse for at han hadde enerett til handelen mot å skaffe almuen det nødvendige av korn og annet. Han eide en Bergens-jekt og dessuten en liten jekt som bruktes på Finnmark. Samtidig var det også en jekt på Bjelgam og en på Vidrek. Gift med Mette Olsdatter Nysted. 3 barn er nevnt i skifte etter henne 22.10.1733. Hans Pedersen Harr må være død kort etter 1736, altså ved den tid jekteartiklene ble vedtatt for Nordland. Hans to sønner Ole og Peder Hansen Harr valgte da å bli vanlige jekteskippere, uten borgerskap og handel. De drev jektebruket i fellesskap.vskrift av Hans Pedersen Harrs borgerbrev, løst i Bergen i 1720:Raadstue for en sidende Ret forekom Velagtede Mand Hans Pedersen Har, Barnefød udi Sennien, men nu bosiddende udi Saltens Fogderier paa en Gaard som kaldis Liland udi Evenes Kirke-Sogn og begiærende at vinde sit borgerskab, samt herefter at nyde borgerlig Ret og Frihed lige med andre Borgere i Bergens By. Som hand for os aflagte hans allerunderdanigste Troskabs Æd til Deris kongelige Majestæt som allernaadigst bliver Konger til Danmark, Norge etc., og under samme Æd belovet og bejaet den samme aller naadigste foresadte Øvrighed al vederbørlig skyldig Lydighed. Saa bliver hans frihed i denne Borgerskabs Tal antaget saa at han herefter maa nyde og bruge al Borgerlig Frihed saa lenge hand sig skjuler og forholder saaledes som en tro og nidkjær Undersaat og Ædsvoren Borger skal signere og Anstaae Dets Bekræftelse under denne Stads Seigl og Stadens Raadstueskriverier er underskrevet. - Actum Berges. Ao. et die utssupra Tønnes Juel» | Harr, Hans Pedersen (I500326)
|
| 28 | I sitt ekteskap med Aksel Akselsen hadde hun 7 barn | Akselsen, Aksel (I516331)
|
| 29 | I sitt ekteskap med Aksel Akselsen hadde hun 7 barn | Akselsen, Aksel (I522638)
|
| 30 | (Match Grenersen Web Site) | Axelsdatter, Kirsten (I516432)
|
| 31 | 1811 Brukte: Framigard, bnr 1, Tretøye, Stordal | Trætøye, Jakob Paulsen (I551888)
|
| 32 |
| Hattrem, HÃ¥ken Sveinnson (I517541)
|
| 33 |
| Olsen, Nils Jentoft Olsen (I500332)
|
| 34 | Brukte Andersgarden, Langlo på Stranda. | Langlo, Nils Rasmussen (I551892)
|
| 35 | Brukte Ola-Petter garden gnr 5 bnr 1, Ringset, Liabygda | Ringset, Hans Petter Olsen (I547358)
|
| 36 | Dorthe Ottesdatter måtte stå åpenbart skrifte i Hopen kirke alene. Hun reiste også fra Smøla etter dette, og sønnen Ole ble døpt i Kristiansund s.å. | Ottesdatter, Dorthe (I519447)
|
| 37 | Karen fødte i 1751 et dødfødt barn | Andersdatter, Karen (I556336)
|
| 38 | "PE-Garden" Eide H i Norddal, Møre og Romsdal | Jakobsson Eide, Ole (I558042)
|
| 39 | Ættebok for Norddal 1997: Myklebust 9 b > Myklebust 11 | Myklebust, Elling Eriksson (I558372)
|
| 40 | <p>Folketelling 1900: Bek Larsen</p> | Larsen, Andreas Bech (I558984)
|
| 41 | <p>Folketelling 1900: Benny Larsen</p> | Larsen, Benny (I558987)
|
| 42 |
| Henriksdatter Holbye, Else Marie (I559612)
|
| 43 |
| Olsen Harr, Henrik Holbye (I559613)
|
| 44 |
Død uten livsarvinger | Nielssøn, Jørgen (I523040)
|
| 45 | ØBarn av Lorentz Mortensen Angell og Abel Jespersdatter Rickert : p>Jochum Lorentzen Angell + f. 7 jun. 1674, d. 29 mar. 1726thrine Lorentzdatter Angell f. 2 jul. 1678, d. 1755zdatter Angell + f. 15 nov. 1681, d. 1735 | Jespersdatter Rickert, Abel (Aleth Rickert Falck Falch Abelone /Jespersdatter/ ? Abel Falch Jespersdatter Richart Abel Jespersdatter Rickert) (I558504)
|
| 46 | '''Eli Steffensdotter Veiberg''' gift og bosatt på Årset i Eidsdal. | Veiberg, Eli Steffensdotter (I505318)
|
| 47 | '''Elisabet Jensdotter Tynnøl''', ca. 1670 - ca. 1695, ikkje etterkomarar.
Jens fikk ca. 1670 datteren Elisabet med Jødas søster Ingeborg. Bygdeboka for Lesja (A. Kjelland) forteller s. 584 at 'Det var eit alvorleg brotsverk på denne tida å få barn med syster til kona, sjølv om kona var død. Det vart rekna for nærskyld. Ingeborg og Jens rømde, og futen registrerte alt Jens åtte og inndrog det til statskassa. Ingebrog åtte ikkje noko.' Jens dro til Gjerde i Valldalen på Sunnmøre, der han var smed og gårdbruker. Da han døde, hadde han vært gift 3 ganger og hadde 10 barn, se Jens' profil for skifte. Jens er far til Elisabeth, f ca 1660, d 1695. [http://www.geni.com/people/Ole-Ronneberg/6000000009696400471 '''Ole Jonsson Storaas'''] var hennar fosterfar i 33 år. Mor hennar, Ingeborg Ingebrektsdtr var farsøster til Jørgen Ingebrektsson Tyndavel (?) som saman med søskena var næraste ervingar. (Etter tingvitne av sorenskrivaren i Gudbrandsdalen 1707) | Tynnøl, Elisabet Jensdotter (I501649)
|
| 48 | '''Elisabet Jensdotter Tynnøl''', ca. 1670 - ca. 1695, ikkje etterkomarar.
Jens fikk ca. 1670 datteren Elisabet med Jødas søster Ingeborg. Bygdeboka for Lesja (A. Kjelland) forteller s. 584 at 'Det var eit alvorleg brotsverk på denne tida å få barn med syster til kona, sjølv om kona var død. Det vart rekna for nærskyld. Ingeborg og Jens rømde, og futen registrerte alt Jens åtte og inndrog det til statskassa. Ingebrog åtte ikkje noko.' Jens dro til Gjerde i Valldalen på Sunnmøre, der han var smed og gårdbruker. Da han døde, hadde han vært gift 3 ganger og hadde 10 barn, se Jens' profil for skifte. Jens er far til Elisabeth, f ca 1660, d 1695. [http://www.geni.com/people/Ole-Ronneberg/6000000009696400471 '''Ole Jonsson Storaas'''] var hennar fosterfar i 33 år. Mor hennar, Ingeborg Ingebrektsdtr var farsøster til Jørgen Ingebrektsson Tyndavel (?) som saman med søskena var næraste ervingar. (Etter tingvitne av sorenskrivaren i Gudbrandsdalen 1707) | Tynnøl, Elisabet Jensdotter (I558364)
|
| 49 | '''Guri Jensdotter Staby''', gift på Tynnøl. | Staby, Guri Jensdotter (I503522)
|
| 50 | '''Jens Tynnøl''' opplevde mykje i sine nesten 80 år: er med Gjødas søster, men dette vart på denne tida rekna som blodskam, og Jens rømte.kk tilsaman ti born.orenskriveri, Nord-Gudbrandsdal tinglag, Skifteprotokoll 1 , 1658-1673, oppb: Statsarkivet i Hamar.g;, Lom og Lesja.sk20081209710762.jpgTynnøl i Lesja, og son av Tore Tynnøl og prestedatra Guri Jensdt Staby. Han skal ha vore gift på Lesja, men flykta etter å ha blitt dømt for hor eller jamvel blodskam. Dette er blitt meg fortalt av ein ellers pålitelig person, men opplysningane kan vel lett sjekkast i Lesjabøkene." Bjørn Jonson Dalesja, bd. 2 s. 585-586: Jens Toresen Tynnøl var født ca. 1634 og døde ca. 1710. Han var fra Systugu Tynnøl, men bodde på Nørdre/Midti Tynnøl og var gift med Jøda Engebretsdatter Holåk fra Lesja. Hun døde før 1670. De fikk trolig ikke barn saman, men Jens fikk ca. 1670 datteren Elisabet med Jødas søster Ingeborg. Bygdeboka forteller s. 584 at 'Det var eit alvorleg brotsverk på denne tida å få barn med syster til kona, sjølv om kona var død. Det vart rekna for nærskyld. Ingeborg og Jens rømde, og futen registrerte alt Jens åtte og inndrog det til statskassa. Ingeborg åtte ikkje noko.' Jens dro til Gjerde i Valldalen på Sunnmøre, der han var smed og gårdbruker. Om han hadde med seg Ingeborg, står der ingenting om. Da han døde, hadde han vært gift 3 ganger og hadde (tre gjenlevende?) totalt 11 barn.p;nbsp;l.t av dei to første ekteskapa, fire born med Ingri Møll. Anne d.y. etter fyrste ekteskap. Dei er yngst. Formyndar: Ole Pedersson Humlung. 3A 03 , 1707-1710, oppb: Statsarkivet i Trondheim.4546/365ash;re sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 03 , 1707-1710, oppb: Statsarkivet i Trondheim.tp://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24546/366oslash;re og Romsdal fylke, Sunnmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 03 , 1707-1710, oppb: Statsarkivet i Trondheim.p;nbsp l. 424-861. Nytt register.no-a1450-sk20090123680368.jpgg;r. Mor hennar, Ingeborg Ingebrektsdtr var farsøster til Jørgen Ingebrektsson Tyndavel (?) som saman med søskena var næraste ervingar. (Etter tingvitne av sorenskrivaren i Gudbrandsdalen 1707)p>  | Tynnøl Tafjord, Jens Toresson (I558223)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2025.
Redigert av Steinar Mikalsen.
